Iscenesett den filosofiske og dialogiske holdningen

Skap kontakt

I en filosofisk samtale undersøker klassen eller gruppa et spørsmål eller tema sammen. Læreren blir ikke først og fremst en kunnskapsformidler, men en del av undersøkelsen sammen med elevene. Det blir viktig å modellere en nysgjerrig og åpen holdning med genuin interesse for andres synspunkt.

For å understreke at læreren her har en annen rolle enn i tradisjonell undervisning, er det lurt å plassere seg sammen med elevene. Ideelt sett bør alle sitte i en sirkel eller hestesko, slik at alle ser hverandre. Der dette ikke er mulig, må man finne andre praktiske løsninger. Uansett er målet å markere at nå er det dialogen som står i sentrum. Elevene kan gjerne bytte rom og plassering for å bryte opp i vante mønstre. Nærhet, ro og øyekontakt bør etterstrebes for å sikre den enkeltes tilstedeværelse i dialogen og gjøre det lettere å lytte.

Læreren har ingen fasit, men leder samtalefellesskapet

At læreren ikke sitter inne med fasiten, vil ikke si at han eller hun ikke beholder sin autoritet som samtaleleder. Læreren er den som både leder samtalen og sørger for at reglene eller prinsippene for samtalen overholdes. Men, siden et undersøkende fellesskap skal fremme en åpen og undersøkende holdning, er det helt nødvendig at læreren i rollen som samtaleleder ikke sier, eller viser med mimikk og kroppsspråk, hva hun eller han mener om det aktuelle temaet. Læreren er jo en autoritet, og hvis elevene raskt får en klar oppfatning om hva læreren mener, kan dette hemme undersøkelsen. Læreren betoner den nysgjerrige undringen som skal prege samtalen ved ikke å flagge egne konklusjoner. Det vil likevel ikke si at en lærer aldri kan dele noen egne tanker underveis.

Noen ganger kan læreren tre litt tilbake og la elever bytte på å lede samtalen. Ulike roller kan fordeles for å sikre at flere deltar og bidrar på ulikt vis. Mange ulike grep kan benyttes for å engasjere flere, og ulike, elever. (Se punktet om samtalegrep for å få noen flere tips om dette.)

Noe annet enn debatt

Et undersøkende fellesskap er noe ganske annet enn et debattforum. Her handler det ikke om å få rett eller om å overbevise andre om at de tar feil, men om sammen å vinne ny innsikt. Da er det greit – ja, faktisk bra – å skifte mening hvis undersøkelsen viser at det man først tenkte, ikke er så sant eller holdbart likevel. Læreren kan gjerne understreke denne forskjellen og vise tydelig at målet ikke er å vise seg fram eller vinne, men å bli klokere – sammen.

Lekenhet og undring

Klarer samtalelederen å slå an en litt leken tone som formidler et «Kom igjen, bare foreslå det du måtte tenke, det er ikke så farlig!», er dette kjærkomment. Elevene må forstå at det de sier, ikke nødvendigvis vil henge ved dem når undersøkelsen er over, og at det er lov å prøve og feile, slik vitenskapsfolk gjør når de foreslår og tester hypoteser. Da har de også gjort det til en dyd å ikke legge sin prestisje i det de foreslår, og ikke være så redd for å si noe feil. I en undersøkende samtale leker vi oss med tanker og argumenter, dog i fullt alvor og oppriktighet.

Stimuler nysgjerrigheten og kreativiteten

Læreren kan overraske elevene ved å foreslå et uventet, og kanskje provoserende, standpunkt i spørsmåls form, som en hypotese man fritt kan ta stilling til. Hensikten er da å skape et tankemessig rom der det er lov å foreslå synspunkter som er i utakt med det såkalt politisk korrekte eller den alminnelige mening. Det er viktig å skape et rom der det som vanligvis er flinkt og riktig å si, ikke uten videre aksepteres, men tvert imot problematiseres.

Målet er å skape en undrende og nysgjerrig grunnstemning som fremmer åpenhet for de andre, for det nye og uventede, og slik fremme kreativ og kritisk tenkning.

Bli ikke for fort fornøyd

Stimuler til videre tenkning

I likhet med Sokrates bør samtalelederen ikke si seg for fort fornøyd. Kommer en elev opp med et greit og tilforlatelig svar på spørsmålet som drøftes, skal eleven roses for dette – men uten at det dermed settes to streker under svaret. Holdningen må i stedet være: «Ja, fint – men hva med …?», der dette «hva med …?» på en undrende måte pirker bort i noe uklart, problematisk eller ufullstendig ved svaret. Kanskje dekker ikke svaret alle, men bare noen av de tilfeller temaet omfatter? Eller, kan det tenkes at mer enn ett svar kan gis?

Fra skråsikkerhet til undring

Et undersøkende fellesskap motvirker dermed skråsikkerhet og dogmatisme. Sokrates mislikte sterkt en dogmatisk holdning fordi den stopper videre tenkning. Tror man at man vet det som er verdt å vite, henfaller man til dogmatisk slumring, mente Sokrates, og han så det som sin gjerning å vekke folk fra en slik slumring. Han sammenlignet seg med en klegg som biter folk, slik at de våkner opp og må orientere seg på nytt. Også læreren kan i rollen som samtaleleder prøve å bli litt som en brysom klegg og sørge for at elevene virkelig begynner å tenke gjennom det aktuelle temaet på nytt.

Det gjelder altså å lede elevene (og kanskje en selv?) bort fra vanetenkning og eventuell skråsikkerhet til en begynnende undring. Som Jostein Gaarder, forfatteren av Sofies verden, og mange andre har betont, begynner all filosofering med undring. Kanskje slutter også all filosofering med undring, slik vår egen filosofi-nestor Arne Næss hevdet – men da først etter at man har prøvd ut en rekke mulige svar.

Få fram eksempler fra eget liv

Veksling mellom det konkrete og det allmenne

En filosofisk samtale kan gjerne veksle mellom konkret erfaring og allmenne refleksjoner. Det er de enkeltes konkrete erfaringer som danner bakteppet for de refleksjonene man gjør seg, og delt erfaring gir mer å reflektere ut fra. Å ta utgangspunkt i levd liv er også helt vesentlig for at elevene skal relatere stoffet til seg selv og engasjere seg i temaet. Nøkkelen til suksess ligger altså i å gjøre temaet relevant for elevene selv og få dem til å føle at deres egen erfaringsverden beriker andres.

Et viktig element i alle samtaler blir dermed å be om eksempler. Har du opplevd noe som kan belyse temaet? Hva betyr spørsmålet eller begrepet for deg i ditt liv? Har du lest eller hørt om noe som kan gi oss noen ideer? Dette kan være en fin måte å starte på, eller å bringe inn underveis.

Verdien av å dele erfaring

I et undersøkende fellesskap må det være frivillig om man vil dele noe personlig. Derfor er det viktig å understreke at elevene bare skal dele det de er komfortable med. Samtidig er det å dele erfaringer en viktig del av en samtale, som både barn og ungdom setter særlig pris på. I gylne øyeblikk er det nettopp elevens åpenhet som beriker samtalen og bringer den videre. Det er konkrete eksempler som ofte kan gi de beste tilløp til forståelse.

Hvordan innlede til samtale?

Sett tankene i gang

En filosofisk samtale kan innledes på en rekke måter, men for å sette igang tankevirksomheten og gi et felles utgangspunkt, kan det være fint å starte med en form for stimuli eller felles hendelse. Den klassiske metoden i P4C (Philosophy for Children)-bevegelsen er å starte med en kort tekst, et dikt eller en filmsnutt og så la elevene skrive ned stikkord/assosiasjoner og formulere egne spørsmål ut fra dette.

En annen måte er la temaet eller spørsmålet være gitt på forhånd, men sette i gang refleksjonen ved å skape en felles opplevelse som på en eller annen måte gir en inngang til temaet: Det kan være gjennom film, tekst, bilder, teater eller rollespill. Stimuli blir i denne sammenhengen en måte å sette elevene i gang på og gi dem et felles utgangspunkt. En konkret erfaring gjør det lettere for alle å delta. I materialet på dette nettstedet finnes mange forslag til slike stimuli og aktiviteter.

Utforsk elevenes fortellinger

En særegen filosofisk samtaleform er det som kalles “sokratisk dialog”, en samtale der man tar utgangspunkt i deltakernes egne historier knyttet til et tema. Med utgangspunkt i en slik metode, kan man starte samtalen ved å be elevene tenke gjennom egne erfaringer og finne en liten historie fra eget liv (egenerfart eller bevitnet) som kan illustrere begrepet eller spørsmålet man ønsker å undersøke. Ut fra elevenes fortellinger kan man deretter forsøke å identifisere noen svar på spørsmålet.