Livssynshumanistiske manifester

Et udogmatisk livssyn

Sekulær humanisme, eller livssynshumanisme, distanserer seg fra religioner basert på hellige skrifter og guddommelige åpenbaringer. Den anser det som svært usannsynlig at det finnes noen skapergud, eller andre former for overnaturlige intelligenser eller vesener, og må derfor ha et annet grunnlag. Som da må bli dennesidig, i form av et rent menneskeskapt tankegods.

Dét innebærer at sekulær humanisme verken er ufeilbarlig eller har eksistert siden tidenes morgen. Livssynshumanisme er historisk oppstått og beheftet med menneskelig feilbarlighet, og er av den grunn i stadig utvikling. Om dette kan virke usolid, og til og med litt puslete, for den som er oppflasket med et gudesentrert livssyn, er det noe vi må lære oss å leve med. Har vi ingen tro på guder eller noe annet overnaturlig som etikkens og verdensordenens skaper, må vi også avlære oss tiltroen til «evige sannheter» som kjennetegner kristendommen og andre gudesentrerte religioner.

Av samme grunn holder livssynshumanisme seg ikke med dogmer i form av trossetninger eller åpenbaringer man bare må godta, uansett hvor merkverdige eller ufornuftige de måtte være. Like fullt har sekulær humanisme kommet fram til visse grunnantakelser, basert på hva en vitenskapelig basert fornuft har påvist om verdens beskaffenhet, og ut fra hva vi har lært av historien. Om disse grunnantakelsene ikke er hugget i stein, så utgjør de et minimumsgrunnlag for hva man må si seg enig i for å kunne kalle seg livssynshumanist eller sekulær humanist.

Det nordiske humanistmanifestet av 2016

Høsten 2016 kunne en arbeidsgruppe bestående av representanter for humanist-organisasjonene i Sverige, Danmark, Island og Norge, samt de finske humanistene og de finske fritenkerne, presentere et manifest som alle de seks organisasjonene kunne samle seg om. I tillegg har den færøyske humanistorganisasjonen, som ble stiftet mens arbeidet pågikk, sluttet seg til manifestet. Dette nordiske humanistmanifestet av 2016 har (på norsk) følgende ordlyd:

Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet.

Humanister anser at det ikke er noen forutbestemt mening med tilværelsen. Vi er frie til å finne mening og mål i eget liv, gjennom individuell refleksjon, sosial samhandling og ved hjelp av den rike kultur vi mennesker har skapt innen vitenskap, filosofi og kunst.

Humanismen fremmer rasjonalitet. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden.

Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at planeten vår er beboelig for kommende generasjoner.

Humanismen fremmer likeverd for alle. Humanister respekterer trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. Staten bør være sekulær og ikke gi noe livssyn særskilte privilegier.

Human-Etisk Forbunds norske humanistmanifest av 2006

Det nordiske humanistmanifestet er mer kortfattet enn det norske humanistmanifestet Human-Etisk Forbund utarbeidet i 2006, da forbundet feiret sitt 50-årsjubileum. Dette manifestet ble vedtatt av forbundets hovedstyre 14.11.2006, etter å ha vært gjennom en lang og grundig behandling i hele organisasjonen. Manifestet skulle uttrykke forbundets idémessige grunnlag og formulere en humanisme for fremtiden, i tråd med internasjonale humanistmanifester og erklæringer. Ordlyden er som følger:

Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Sentralt i humanismen er at mennesker alltid skal behandles som mål i seg selv.

Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Humanismen vokste ut av den samme tradisjonen for fri tenkning som gav opphav til moderne vitenskap – en tradisjon som har inspirert mange av verdens fremste tenkere og kunstnere og som har vært en viktig impuls i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter.

Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon.

Humanister anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer og at de har forståelse og omsorg for andre som grunnlag. Vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet og som gjør oss til moralske vesener.

Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta inn over oss vårt ansvar for og avhengighet av natur og miljø.

Den enkelte har behov for beskyttelse. Derfor trenger vi normer og regler for mellommenneskelig atferd, avledet av respekt og omtanke.

Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv. Fellesskapet har et ansvar for å legge til rette for at den enkelte skal kunne leve et rikt og meningsfullt liv på egne premisser.

Gjennom seremonier markerer fellesskapet viktige begivenheter i den enkeltes liv. Seremoniene er for mange en viktig del av en praktisk humanisme.

Humanister lar seg inspirere av naturen og av den mangfoldige kulturen mennesker har skapt og skaper. Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv.

Humanismen fremholder verdien av undring og anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon. Vitenskapelige teorier og resultater er ikke eviggyldige sannheter og må underlegges kritisk granskning og etterprøving.

Fri forskning har vært og er av avgjørende betydning for å finne løsninger på problemer og utfordringer menneskeheten står overfor. Teknologi og vitenskap er midler til å skape en bedre verden, men må anvendes med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, vi har alle et ansvar for å fastsette målene.

Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.

Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion.

Generelle, men ikke selvfølgelige formuleringer

Både det nordiske humanistmanifestet av 2016 og det norske humanistmanifestet av 2006 har svært generelle formuleringer. Dermed kan de for mange norske borgere av i dag fortone seg som en ansamling av selvfølgeligheter. I så fall viser det hvor ukontroversielle – for ikke å si mainstream – sekulærhumanistiske grunntanker er blitt her på berget. Der det nå er flere som ikke tror på noen gud enn de som har en gudstro, ifølge flere spørreundersøkelser i de senere årene.

Da må vi ikke glemme at Norge og de øvrige skandinaviske land er spesielt sekulære, verden sett under ett. Og at det som kan lyde greit og nærmest selvfølgelig for oss, er til dels svært kontroversielt mange andre steder i verden, spesielt i ikke-vestlige land. Der kan folk ha problemer med å forstå hva vi mener hvis vi sier at vi ikke har noen gudstro. Eller så vil dette vekke allmenn bestyrtelse. Og i et land som USA vil en erklært ateist ha enda mindre sjanse til å bli valgt til senator eller president enn en åpent homofil, ifølge meningsmålinger gjengitt i Even Grans bok One Nation Under God (2016).

Anlegger vi et historisk perspektiv, er det ikke mer enn femti år siden mye av det som nå er gjengs oppfatninger blant nordmenn, også var omstridt her til lands. Går vi enda lengre tilbake i tid, både innenlands og utenlands, ville mesteparten av de nevnte manifesters formuleringer ha blitt fordømt eller oppfattet som feilaktige og endog meningsløse. Vi må ikke glemme at den vestlige sivilisasjon har gjennomgått en lang og til dels smertefull utvikling for å komme dit den er i dag.

Amsterdam-erklæringen av 2002

Historiens første sekulære humanistmanifest ble forfattet i 1933 av kretsen rundt First Humanist Society, som var blitt stiftet i New York noen år tidligere. Per i dag er det som kalles Amsterdam-erklæringen av 2002, som ble vedtatt énstemmig på den internasjonale humanistorganisasjonen IHEUs generalforsamling samme år, den mest brukte utlegningen av det humanistiske livssynet internasjonalt. Amsterdam-erklæringen har sju punkter og følgende engelske ordlyd (noen norsk oversettelse foreligger ikke):

1. Humanism is ethical. It affirms the worth, dignity and autonomy of the individual and the right of every human being to the greatest possible freedom compatible with the rights of others. Humanists have a duty of care to all of humanity including future generations. Humanists believe that morality is an intrinsic part of human nature based on understanding and a concern for others, needing no external sanction.

2. Humanism is rational. It seeks to use science creatively, not destructively. Humanists believe that the solutions to the world’s problems lie in human thought and action rather than divine intervention. Humanism advocates the application of the methods of science and free inquiry to the problems of human welfare. But Humanists also believe that the application of science and technology must be tempered by human values. Science gives us the means but human values must propose the ends.

3. Humanism supports democracy and human rights. Humanism aims at the fullest possible development of every human being. It holds that democracy and human development are matters of right. The principles of democracy and human rights can be applied to many human relationships and are not restricted to methods of government.

4. Humanism insists that personal liberty must be combined with social responsibility. Humanism ventures to build a world on the idea of the free person responsible to society, and recognises our dependence on and responsibility for the natural world. Humanism is undogmatic, imposing no creed upon its adherents. It is thus committed to education free from indoctrination.

5. Humanism is a response to the widespread demand for an alternative to dogmatic religion. The world’s major religions claim to be based on revelations fixed for all time, and many seek to impose their world-views on all of humanity. Humanism recognises that reliable knowledge of the world and ourselves arises through a continuing process of observation, evaluation and revision.

6. Humanism values artistic creativity and imagination and recognises the transforming power of art. Humanism affirms the importance of literature, music, and the visual and performing arts for personal development and fulfilment.

7. Humanism is a lifestance aiming at the maximum possible fulfilment through the cultivation of ethical and creative living and offers an ethical and rational means of addressing the challenges of our times. Humanism can be a way of life for everyone everywhere.

Our primary task is to make human beings aware in the simplest terms of what Humanism can mean to them and what it commits them to. By utilising free inquiry, the power of science and creative imagination for the furtherance of peace and in the service of compassion, we have confidence that we have the means to solve the problems that confront us all. We call upon all who share this conviction to associate themselves with us in this endeavour.