For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Identitet

HVEM ER JEG EGENTLIG? Hva vil jeg? Hvor hører jeg til? Spørsmålene er mange og svaralternativene forvirrende. Å finne sin plass og sin vei her i livet er ikke lett i et villniss av muligheter.

Den største frihet, selve menneskets vesensmerke, er friheten til når som helst å gjenoppfinne seg selv, ut fra alle sine muligheter.

Jan Kjærstad

Hva betyr identitet?

Ordet identitet kommer fra det latinske ordet «idem» som betyr «den samme». Brukt om menneskets oppfatning om seg selv viser begrepet til at det forekommer en viss kontinuitet i selvopplevelsen: Jeg er «den samme som meg selv» – det er noen kjennetegn ved meg som varer, og som ikke forandrer seg fra dag til dag. Jeg kan beskrive meg selv på en meningsfull måte, uten å måtte finne opp nye beskrivelser hver dag.

Identitet handler om hvilke svar vi selv gir på spørsmålet «hvem er jeg?». Svarene kan peke mot relativt faste størrelser som ytre kjennetegn, familiebakgrunn og etnisitet, eller det kan handle om mer flytende prosesser: hva man liker eller synes er viktig her i livet, hvilke mål man har eller hvilken gruppe eller flokk man føler tilhørighet til. Identitet er altså ikke noe absolutt gitt, det er noe som blir til, gjennom våre valg og vår selvfortolkning.

Å bli til i møtet med de andre

Det er i møte med andre at vi utvikler en egen identitet. Identitetsopplevelsen blir til gjennom det sosiale samspillet. Møtet med et «du» gir oss selvbevissthet, og den andres respons innbakes i egen selvforståelse. Jeg-et kan aldri være helt uavhengig av den andres blikk. I dialogen med andre både sparkes identitetsdannelsen i gang og konsolideres den.

Likevel kan man bli for avhengig av den andres blikk. Selvhjelpslitteraturen peker ofte på viktigheten av å se innover og ikke utover for å finne svar på hvem du er. Kanskje en velment klisjé, eller en illusjon, men likevel med et relevant poeng: Den som desperat søker etter bekreftelse og svar hos andre, klarer sjelden å finne indre ro. Så selv om identitet ikke er noe som ene og alene kan konstrueres “innenfra”, kan det å utvikle bevissthet om egen identitet, egne reaksjoner og egne valg styrke hver enkelt i deres søken etter å kunne “være seg selv”. Vi har et potensial for frihet, samtidig som vi søker anerkjennelse.

“Vi” og “dem”

Spørsmålet: «Hvem er jeg?» henger tett sammen med: «Hvem hører jeg sammen med?» Vår identitet dannes i relasjon til grupper vi er, eller ønsker å være, en del av. Ungdom er i en utprøvingsfase. De famler seg fram og prøver ut meninger, ideer og stiler. De leter etter holdepunkter, etter noe eller noen som kan bety noe for dem, og prøver seg frem i repertoaret av rollemodeller og gruppeidentiteter. De søker friheten, men flykter samtidig fra den. Mange søker inn i det trygge, konforme, og i gruppetilhørigheten, mens andre protesterer og finner sin identitet i opposisjon.

Gruppetilhørighet og gruppeidentitet kan gi grobunn for motsetninger. En sterk gruppeidentitet kan henge sammen med det å skape avstand til, eller nedvurdere, andre grupper. Man søker på et vis å styrke egen identitet ved å betone inn-gruppens fortreffelighet, på bekostning av andre som faller utenfor. Skillet mellom “oss” og “dem” kan være sterkt, og noen ganger nådeløst.

En snever forståelse av identitet kan dermed også bli ekskluderende: Andregjøring kan skape utenforskap. Dette føles ofte sterkt i skolehverdagen. På samfunnsnivå skjer lignende prosesser. “Identitetspolitikk” er et begrep som betegner politisk kamp eller mobilisering til fordel for grupper som deler felles identitet, og som har blitt utsatt for diskriminering eller marginalisering. Identitet, særlig nasjonal identitet eller gruppeidentitet, er dermed også fenomener som på samfunnsplan bringer med seg kamp, om privilegier, om makt og innflytelse.

Statisk eller dynamisk identitetsforståelse?

Er vi mennesker egentlig så bestandige at det gir mening å snakke om at vi har en fast eller stabil identitet? Og er nå dette et mål? I pedagogikken har viktigheten av å «utvikle en trygg identitet» ofte vært fremhevet. En stabil identitetsopplevelse har vært fremstilt som forutsetning for evne til å fungere godt i samfunnet. Målet synes å være å «finne seg selv» eller sin «plass her i verden».

Og kanskje trenger vi til en viss grad å ha «plassert» oss selv i det forvirrende landskapet av menneskelig væren for å kunne finne mening og retning i livet? Mange vil nok oppleve et behov for å føle at de hører til et sted og har en form for plattform å orientere seg ut fra. Å ha en livsorientering eller et verdigrunnlag kan gjøre det lettere å manøvrere i de mange situasjoner der livet byr på dilemmaer.

Likevel kan språket som ofte har vært brukt for å beskrive en “trygg” identitet, skygge for det faktum at identitet er en dynamiske størrelse. Mange har komplekse og sammensatte identiteter. Opplevelsen av egen kultur og tilhørighet kan være mangefasettert, og identitet er noe som forandrer seg. Vi kan endre oss, velge nye veier og nye grupper å høre til.

Kanskje kan altså «maset» om å utvikle en trygg identitet overdrives? I verste fall kan det «binde» mennesker til grupper og kulturelle normer og mønstre og skygge for erkjennelsen av at identitet i aller høyeste grad er noe dynamisk, noe som stadig utvikler seg.

En dynamisk identitetsforståelse betoner at identitet alltid er og vil være flytende. Vi mennesker er foranderlige vesener. Det er altså ikke gitt at man «lander» i søken etter egen identitet. Kanskje er en slik søken en naturlig del av livet. Kanskje tar den aldri slutt. Vi endrer oss, forandrer smak og preferanser, velger på nytt, finner ny retning og nye mål i livet. Kanskje er ikke målet å finne noe endelig svar på hvem jeg er?

I Peer Gynt møter vi spørsmålet om identitet gjennom Peer som sammenligner seg selv med en løk. Han leter etter seg selv, men finner bare lag på lag på lag, og ingen fast kjerne. Jeg’et er i flyt.

 

 

Når du endelig aksepterer at det er OK ikke å ha alle svarene, og OK ikke å være perfekt, da skjønner du at det å være forvirret er en naturlig del av det å være menneske.

Winona Ryder

Aktiviteter

Hvem er jeg?

Se filmsnutten «Jeg går en tur. A Self Portrait by Lasse Gjertsen». «Hvem er jeg egentlig?» sier Lasse i denne kortfilmen. «Hva definerer hvem jeg er?» Filmen kan være utgangspunkt for filosofiske samtaler om identitet, for eksempel ved hjelp av grublespørsmålene.

Forslag til introduksjonsøvelser til temaet

1. Elevene blir bedt om å skrive ned flest mulige stikkord mens de ser filmsnutten for andre gang. Med utgangspunkt i stikkordene lager de filosofiske spørsmål i grupper. Elevene velger et (eller flere) av spørsmålene som utgangspunkt for samtale.

2. Elevene blir bedt om å skrive ned sitt forsøksvise svar på spørsmålet: Hvem er jeg? La dem skrive sine første innskytelser i for eksempel 5-10 minutter. Ha deretter en samtale ved hjelp av grublespørsmålene.

3. Hver elev lager en collage om seg selv ved hjelp av tekst/bilder som svar på spørsmålet: Hvem er jeg?  De kan få noen hjelpespørsmål: Hva liker de? Hva tror de på her i livet? Hva håper de på? Hva og hvem er viktig for dem? Hvilke fellesskap eller grupper er de en del av? Har de noen forbilder?

4. Be elevene lage et tankekart med eget navn i midten. Hvilke stikkord kan de skrive rundt navnet sitt som betegner hvem de er?

Reflekter sammen med elevene ut fra for eksempel følgende spørsmål:

  • Hva er det som definerer din identitet?
  • I hvilken grad er identitet noe man “velger”? Hvilke trekk ved identiteten er selvvalgt, og hvilke er det eventuelt ikke?
  • «Alt er mulig…» sier Gjertsen på slutten av filmsnutten. Hva tror dere han mener med det? Og er det det?
  • Et kjent uttrykk lyder slik: «Det er bare fantasien som setter grenser..» Gjelder dette også vår identitet? Hvis ikke, hva er det som begrenser oss?
  • Hva er det som påvirker vår identitet?
  • Kan vi i noen grad velge hva det er vi blir påvirket av?
  • Er identiteten din påvirket av hvilke grupper eller fellesskap du er en del av? I så fall, hvordan?
  • Hvor stor del av identiteten din henger sammen med grupper du er en del av?
  • Påvirker hva andre tenker om deg din egen identitetsopplevelse?

 

Å spille roller: Refleksjon med utgangpunkt i utdrag fra tekstsamlingen Råtekst

Elevene leser utdrag fra tekstsamlingen Råtekst der en ung kvinne skriver om alle de ulike rollene hun spiller i livet sitt, og om sin forvirring i forhold til hvem hun egentlig er bak alle disse rollene. Et kort utdrag her:

«Jeg blir forvirret av meg selv. Forvirret fordi jeg har så mange roller og ikke klarer å bli fullstendig hel i noen av dem. (…) Jeg lurer på om jeg har lov til å være så fragmentert. Om det er forsvarlig overfor meg selv som menneske (…) Om det betyr at jeg ikke har en fast kjerne?»

  • Er det slik at vi mennesker spiller ulike roller i ulike sammenhenger? Gi eksempler.
  • Går det an å leve uten å spille roller? Hva er i så fall det motsatte?
  • Vil det at vi oppfører oss forskjellig i ulike grupper si at vi “ikke er oss selv” i noen av dem? Eller kan vi være oss selv på mange måter?
  • Hva vil det si å være «ekte»? Hva mener vi med det å være «falsk»?
  • Har vi mennesker en fast kjerne, det vil si noe i oss som består selv om tiden går, eller forandrer vi oss hele tiden?
  • Er det viktig å vite hvem en selv er?
  • Hva er det egentlig som definerer hvem du er?
  • Er hvem du er avhengig av hva du gjør?
  • Hva vil det si å være fragmentert, og hva betyr det å være et helt menneske?

Peer Gynt: Har vi en indre kjerne?

Les utdrag fra Peer Gynt av Ibsen: Scenen der Peer står ved korsveien sammen med knappestøperen og får en løk i hendene. Peer skreller bort lag på lag og oppdager at det ikke er noen kjerne i løken. Han fortviler: Er han selv lik en løk, uten fast kjerne? Hvem er han egentlig? Finnes noen substans i ham selv når alle lagene skrelles bort?

Kan metaforen med løken si oss noe om identitet? Kan løkens mange lag stå som uttrykk for selve livets egenart: Vi er en helhet, men samtidig har vi mange lag. Kanskje finnes ikke identiteten i noen fast kjerne, men befinner seg i og mellom alle de forskjellige lagene?

  • Er det noe inni i oss som aldri forandrer seg, eller forandrer vi oss hele tiden?
  • Kan dere gi eksempler på hvordan dere selv eventuelt har forandret dere? Er dere den samme som for to år siden, for ti år siden?
  • Er det et mål å være stabil, eller er det et mål å forandre seg her i livet?
  • Hva vil det si å bli voksen, “på innsiden”? Vil det si at man slutter å vokse og forandre seg?
  • Vi har et uttrykk på norsk: å være helstøpt. Hva kan denne denne metaforen bety?
  • Er det en svakhet å kunne forandre seg i ulike situasjoner, eller er det en styrke?
  • Trenger vi mennesker å føle at vi har en fast identitet, eller er det ok å føle at man er i konstant bevegelse?

Karpe diem: “Identitet som dreper”

Elevene hører/ser på sangen «Identitet som dreper» av Karpe Diem. Del ut en kopi av teksten. Be elevene streke under de ordene/uttrykkene/setningene i teksten som de tenker har med identitet å gjøre. Snakk med elvene om hva identitet er med utgangspunkt i deres egne tanker/observasjoner.

  • Påvirker det identiteten din hvordan du blir oppfattet av andre, og hva andre sier om deg? I så fall hvordan?
  • Kan det å vokse opp i spenningsfeltet mellom flere kulturer påvirke opplevelsen av egen identitet? Hvordan?
  • Er det noen sammenheng mellom utseende og identitet, eller er det ikke?
  • Hvor mye betyr familien din for hvem du selv oppfatter at du er?
  • Har du selv frihet til å velge din identitet, eller ikke?
  • Kan man kanskje si at det går an å ha en sammensatt identitet, som på en måte består av flere deler – en “lappeteppeidentitet”? Eller kan man ha “flere identiteter”?
  • Er det en fordel eller en ulempe å ha en kompleks identitet? Hva kan eventuelt være positivt, eller negativt med dette?

 

Det ytre og det indre

Vis sangen «Strip me» av Natasha Beddingfield på Youtube med tekst. Hun synger: «It’s what you do and say that makes you who you are. That makes you think, doesn’t it?»

  • Er det slik at våre handlinger og ord stadig på nytt definerer hvem vi er?
  • Kan vi være en annen «på innsiden» enn den vi fremstår som «på utsiden»?
  • Viser vi noen gang hvem vi egentlig er?

Identitet og sosiale medier

1.Gruppearbeid: Be elevene reflektere over fordeler og ulemper ved sosiale medier, for eksempel Facebook, Twitter eller Snapchat. La dem gjerne lage et visuelt oppsett som viser pluss og minus. Hva er positivt med å iscenesette seg selv i slike medier, og hva kan være negativt? Hvordan påvirker det egen og andres selvfølelse? Diskuter i plenum ut fra elevenes lister.

2. Tekster om sosiale medier. La elevene søke på Aftenpostens SiD; eller andre steder for å finne leserinnlegg om sosiale medier. (Gi dem eventuelt kopier av tekster med ungdommers erfaringer.) Hvilke synspunkter om sosiale medier kommer fram? Hva er det noen opplever? Hva viser unges erfaringer om mulig positive eller negative sider?

3. Vis anomasjonsfilmen “Are you lost in the world like me” av Steve Cutts. Filmen gir et grelt bilde av en virkelighet der mobiltelefonene spiller hovedrollen.

Refleksjonsspørsmål:

  • Viser mennesker sitt virkelige jeg på sosiale medier, eller gir det et falskt bilde? Viser man en versjon av seg selv, et ønskebilde, eller kanskje heller en løgn?
  • Hva vil det si å iscenesette seg selv? Skaper man seg selv gjennom sosiale medier, eller skaper man bare en fiksjon?
  • Blir andre folks oppfatning av deg påvirket av hva du poster på sosiale medier?
  • Hvordan kan andres tilsynelatende vellykkethet på sosiale medier virke på din egen selvoppfatning?
  • Øker sosiale medier vår frihet, eller motsatt?

Om å sprenge sine egne grenser

Se kortfilmen Kiwi fra Pixar. I denne filmen gjør Kiwi bird alt for å kunne følge sin drøm om å fly.

  • Kiwi jobber utrettelig for å oppfylle sin drøm om å fly, koste hva det koste vil. Er det viktig å gå langt for å følge sine drømmer?
  • Når er det best å være realistisk og innse egne begrensninger, og når er det viktig å forsøke å overskride sine begrensninger?
  • Hva vil det si å akseptere seg selv «som man er»? Hvor mye ved seg selv kan man egentlig forandre?
  • Hva vil det si å utvikle sitt potensial?
  • Er det bra å sette seg mål? Hvorfor, hvorfor ikke?
  • Hva er viktig å tenke på når man setter seg mål?

“The DNA journey” – om gener, etnisitet og identitet

Vis den korte filmen “The DNA journey”. Få elevene med på en refleksjon rundt hvordan dine egne tanker om etnisk eller genetisk opprinnelse påvirker din identitet og hvordan du forholder deg til andre.

  • Er det viktig for din identitet hvor du “kommer fra”, hvor i verden du og din familie har sin opprinnelse, eller er dette uviktig?
  • Kan det å innse at vi er mer “forbundet” med andre folk og folkeslag enn vi kanskje tror rive ned noen skillelinjer?
  • Har vi en oppfatning av identitet som kanskje er for knyttet til det nasjonale, og kan dette ha noen problematiske sider? Eller, er det viktig for egen identitetsopplevelse å ha en klar formening om “nasjonal identitet”?
  • Er det mulig å tenke at man er en “verdensborger”, “i slekt med” hele verden, det John Lennon kaller “a brotherhood of man”?
  • Kunne en sånn tanke forandre vår sameksistens i et mangfoldig samfunn?

Grublespørsmål

Identitet

  • Hva definerer hvem du er?
  • Har du selv frihet til å definere hvem du er?
  • Er identitet noe som er konstant, eller er vår identitet i stadig i forandring?
  • Er du den samme person nå som du var da du var liten? Er det noe som er likt, og noe som er annerledes?
  • Ofte sier vi at vi må «finne oss selv». Er vår identitet noe vi finner, noe vi arver, eller noe vi skaper/velger?
  • Kan et menneske «finne seg selv» helt alene, eller er man avhengig av andre mennesker for å skape seg en identitet?
  • Er det viktig å ha en identitet som handler om å tilhøre en gruppe, eller ikke?

Valg

  • Hva vil det si at et valg er fritt?
  • Hvordan kan man vite hvilken vei man skal velge her i livet?
  • Hva kan hjelpe deg til å ta gode valg?
  • Vil forvirring alltid være en del av livet, eller er det et mål å bli sikker på hva man mener og vil?
  • Hvem eller hva påvirker deg i dine valg?
FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber som rådgiver ved Dembra, HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har bakgrunn som lektor, har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis og gjennom en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT