For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Økologisk tenkning

Økologi er læren om samspillet mellom levende organismer og miljøet de lever i. Dette samspillet er så finurlig at det ikke kan forstås ut fra matematikk og enkle årsak- og virkning-mekanismer, slik som i fysikk og mekanikk. Først på 1960-tallet innså man dette, noe som ga støtet til en ny, økologisk forståelse av naturen og av forholdet mellom mennesket og natur.

Mennesket er en del av naturen, og vår kamp mot naturen blir uunngåelig en kamp mot oss selv.

Rachel Carson

Ikke en eneste er reddet før alle er reddet, der termen «en eneste» ikke bare inkluderer meg som individuelt menneske, men alle mennesker, hvaler, grizzlybjørner, hele regnskogens økosystem, fjell og elver, den minste mikroben i jorda osv.

Arne Næss

Den største utfordringen i det tjueførste århundret er å gi mennesker overalt på kloden en anstendig levestandard, samtidig som vi bevarer så mye av alt annet liv som mulig.

Edward O. Wilson

Da kineserne utryddet spurven

I 1957 fikk Mao tse-Tung, som da var Folkerepublikken Kinas leder, det for seg at spurven måtte utryddes. Den spiste jo så altfor mye av kornet bøndene dyrket. Som et ledd i en større kampanje han kalte «Det store spranget framover» beordret Mao en landsomfattende aksjon for å bli kvitt spurven. 80 000 fugleskremsler og 100 000 fargerike flagg ble satt opp på store jordområder, mens arbeidere og skolebarn samt bøndene selv ble mobilisert til å stå på hustak og på jorder og oppe i trærne – ja, på alle de steder der spurver kunne tenkes å søke tilflukt. De hoiet og skrek og slo med grytelokk for å skremme spurvene fra å lande. Taktikken virket, for spurvene fløy skremte og rådville rundt, helt til de falt utslitte ned på bakken. Da var det bare å rake dem sammen og kjøre dem bort med lastebiler.

Etter noen slike økter ble spurven praktisk talt utryddet i Kina. Og det var da problemene for alvor oppsto. Spurven spiser nemlig ikke bare korn, men også insekter. Og nå som insektene brått var blitt kvitt sin hovedfiende, formerte de seg voldsomt og tok så mye for seg av korn og ris at det utløste en sultkatastrofe. Historikere anslår at rundt tretti millioner mennesker døde av sult i Kina i årene 1958–62. For å bøte på skaden forsøkte man å importere spurv fra Sovjetunionen, uten at dette monnet noe særlig, iallfall ikke på kort sikt.

Maos store feiltakelse var å anta at når spurven ble fjernet, ville alt annet bli som før. Men til forskjell fra en maskin, som styres av enkle og oversiktlige årsak- og virkning-mekanismer, er naturen et organisk hele. Her virker mange ulike faktorer inn på hverandre, ofte på et intrikat og uforutsett vis. Da Mao fikk spurven utryddet, skapte han ubalanse i naturens sinnrike system, med katastrofale konsekvenser.

En gryende økologisk forståelse

Forståelsen for det intrikate samspillet i naturen – for det vi nå kaller naturens økologi – var på 1950-tallet ikke stort bedre i vestlige land. Særlig i USA førte en omfattende bruk av sprøytemidler til at de insekter som spiste av kornavlinger og annet som bøndene dyrket, langt på vei ble utryddet. Men hva som da skjedde med fuglene som spiste disse insektene, tenkte ingen på – ikke før zoologen og biologen Rachel Carson slo alarm. I sin bok The Silent Spring (1962) advarte hun mot en overdreven bruk av plantevernmidler, der stoffet kalt DDT var en versting. Som hun fremholdt: Hvis mygg og andre insekter utryddes, kommer også fuglene til å dø – og dermed blir våren taus. Dette vil i sin tur få andre og uforutsette konsekvenser.

The Silent Spring ble en bestselger og er blitt kåret til en av de viktigste fagbøker som er skrevet i vår tid. Den ga støtet til en miljøbevegelse i USA og i andre vestlige land, der økologi ble et sentralt begrep.

Begrepene økologi og økosystem

I dag er økologi blitt pensum i skolen. Elever lærer at økologi handler om samspillet mellom dyr og planter samt sopparter og bakterier – kort sagt levende organismer – og miljøet de lever i. Dette samspillet er så finurlig at det ikke kan forstås ut fra matematikk og enkle årsak- og virkning-mekanismer, slik som i fysikk og mekanikk. Det må i stedet en biologisk og zoologisk betraktningsmåte til for å beskrive og forstå de langt mer mangfoldige prosesser som finner sted i naturen.

Begrepet økosystem er sentralt i økologien. Med økosystem menes et område med et bestemt miljø, slik en innsjø eller ei myr eller en skog. Et økosystem inneholder både levende organismer (kalt biotiske faktorer) og ikke-levende materie (kalt abiotiske faktorer) som jord, stein, vann og luft. Disse kan så deles opp i sin kjemiske sammensetning. Også klimaet – graden av sollys og øvrige værforhold, samt temperatur og fuktighets- eller tørrhetsgrad – har mye å si for dannelsen av et økosystem.

I et økosystem virker alle disse ulike forhold inn på hverandre. På land finnes en rekke dyr, insekter inkludert, som spiser av vegetasjonen, og som jaktes på av rovdyr, mens trær og annen vegetasjon står for fotosyntesen der CO2 forbrukes mens oksygen og andre gasser produseres. Noe tilsvarende skjer i økosystemer under vann.

Når et økosystem bringes i ubalanse

Det finnes mange ulike økosystemer rundt om på kloden. I hvert av dem har ulike dyre- og planteslag, samt ulike sopparter og bakterier, sine spesielle leveområder. De ulike økosystemer er oppstått gjennom endringer i klimaet samt evolusjonære tilpasninger, noe som i menneskelig målestokk har tatt svært langt tid.

Hvis én faktor i et økosystem brått endres – enten på grunn av naturlige årsaker, slik som plutselig tørke, flom eller vulkanutbrudd, eller som følge av menneskelig påvirkning, som når en dyreart brått utryddes, eller når menneskelig aktivitet gir storstilt forurensning og utslipp av det vi nå kaller klimagasser – kan  økosystemet komme i ubalanse. Akkurat hvordan dette skjer, er det vanskelig å forutse på grunn av de mange ulike faktorer som virker inn på hverandre. Resultatet kan dermed bli langt mer dramatisk enn det man hadde forestilt seg.

Til syvende og sist kan hele jordkloden betraktes som et eneste stort økosystem. Det er dette globale perspektivet vi antar når vi snakker om en verdensomspennende miljøkrise der store utslipp av CO2 og andre klimagasser fører til en global oppvarming ute av kontroll, slik at hele jordens økosystem kommer i ubalanse.

Aktiviteter

Forholdet mellom mennesket og natur

Vis filmklippet MAN av Steve Cutts. Be elevene skrive notere stikkord underveis og lage filosofiske spørsmål. Reflekter sammen med elevene ut fra deres egne spørsmål og/eller spørsmålene under.

  • Hva slags syn på naturen og dyrene rundt seg har mannen i filmen?
  • Er vi mennesker herskerne i naturen og har rett til å utnytte den til vår fordel?
  • Er det slik at den sterkestes rett bestemmer, eller bør den sterkeste ta hensyn til andre?
  • Har andre arter like mye rett som oss til å eksistere på egne premisser?
  • Har alle levende organismer en egenverdi? Hvorfor, hvorfor ikke?
  • Er det viktig å ta vare på dyr og planter? I så fall hvorfor, eller hvorfor ikke?

Et teknologisk versus økologisk syn på naturen

Fortell historien om Mao-Kinas kampanje for å utrydde spurven, og vis følgende filmsnutt:

Diskuter så følgende:

  • Er det forståelig at Mao og kinesere flest trodde de ville løse et stort problem ved å utrydde spurven? Eller ikke?
  • Hva forteller denne historien om Maos og kinesernes syn på naturen?
  • Hva kan vi lære av denne historien?
  • Er det tenkelig at noe slikt kan skje igjen? I så fall: Hvorfor (ikke)?

 

Menneskets hybris: Myten om Ikaros

Det greske ordet for overmot er hybris, og myten om Ikaros handler om dette. Sammen med sin far Daidalos, som var en dyktig håndverker, ble Ikaros tatt til fange av kong Minos på Kreta. Da lagde Daidalos to par vinger av fjær og voks, som han festet på armene til Ikaros og seg selv, slik at de kunne rømme ved å fly sin vei. Men først advarte han sin sønn mot å fly for nærme sola. Så kastet de seg ut fra borgmuren, og klarte faktisk å fly avgårde. Ikaros ble så overveldet av denne suksessen at han glemte farens advarsel. Full av ungdommelig overmot fløy han høyere og høyere, helt til han kom så nær sola at voksen smeltet. Dermed falt fjærene av, og Ikaros styrtet i havet og døde.

Ikaros-myten kan være et bilde på de siste århundrenes rivende teknologiske utvikling. Ved hjelp av matematikk, fysikk, kjemi og mekanikk har vi mennesker klart å endre vårt levesett på et eventyrlig vis, og gjort både hjertetransplantasjoner og månelandinger mulig. Beruset av denne suksessen begynte vi mennesker å tro at vi kan endre verden akkurat slik vi vil. Det var slik Mao og de fleste andre tenkte på 1950-tallet. Men da tenkte de innenfor et mekanistisk verdensbilde som ikke tar høyde for at naturen er noe ganske annet enn en stor maskin som vi mennesker kan forbedre ved å fjerne eller legge til enkelte deler. Følgene av en slik blindhet ble da også fatale.

Presenter Ikaros-myten for elevene, og dens anvendelse på de siste århundrers teknologiske utvikling. Sørg for at de forstår hva hybris, eller overmot, betyr. Diskuter så følgende:

  • Er elevene enige i at Ikaros-myten passer som en beskrivelse av menneskelig overmot som følge av de siste århundrenes eventyrlige teknologiske utvikling? 
  • Hva kan følgene av overmot bli på teknologiens område?
  • Hva er forskjellen på et teknologisk og et økologisk syn på naturen?
  • Kan også et økologisk syn på naturen gi oss mennesker overmot? Eller er det heller slik at en økologisk betraktningsmåte gjør oss ydmyke, stilt overfor naturens mangfold og kompleksitet?

Lar økologi og teknologi seg forene?

På 1970-tallet postulerte den norske filosofiprofessoren Arne Næss et skille mellom det han kalte grunn økologi og dyp økologi. Med grunn økologi sikter han til oppfatningen om at de miljøproblemer som teknologien og den industrielle revolusjon har forårsaket, også kan løses ved hjelp av teknologi. En grunn økologi aksepterer dermed et teknologisk syn på naturen som noe etisk nøytralt, ved at den bare har verdi som et arsenal av ressurser vi mennesker kan benytte oss av.

Til forskjell fra dette sier dypøkologien at «mer teknologi» ikke kan være løsningen på forurensningen av luft og hav og land som den industrielle revolusjon har frembrakt, ettersom disse store miljøproblemene er skapt av teknologi. I stedet for å tenke i teknologiske «quick fix»-baner, der vi bare bøter på de uheldige konsekvenser som en teknologisk basert industri frembringer, må vi i stedet skaffe oss en dypere forståelse av naturens virkemåte.

Det innebærer å betrakte naturen som noe mer enn en blott og bar ansamling av råstoffer som er der til menneskets bruk. Naturen er også til for alt annet levende, og ikke bare for mennesket. Jo mer vi forstår hvordan ting henger sammen i naturen, jo mer utvikler vi en respekt for naturens egenverdi.

Drøft disse spørsmålene med elevene:

  • Gir skillet mellom grunn økologi og dypøkologi noen mening? Eller ikke?
  • Hva vil det si å få en dypere forståelse av naturens virkemåte enn det en teknologisk synsvinkel gir oss?
  • Hva vil det si å utvikle en respekt for naturens egenverdi?
  • Gir det i det hele tatt mening å snakke om en naturens egenverdi? Eller er naturen kun verdifull for oss mennesker som et arsenal av råstoffer vi står fritt til å bruke?
  • Er det realistisk å løse dagens klimakrise, der menneskeskapt global oppvarming står sentralt, uten å ty til en stor satsning på ny teknologi i form av solceller, vindmøller, elektriske biler og fly etc.? Eller nei?
  • Arne Næss mente at vi både trenger dyp og grunn økologi, og at det ikke er noen uforsonlig motsetning mellom disse. Hvordan kan dette forstås?

Økologi og etikk

Vil en økologisk forståelse av naturen virke inn på vår etiske tenkning? Mye tyder på det. Rachel Carson skriver for eksempel at: «Jo mer vi kan rette vår oppmerksomhet mot universets fantastiske virkelighet, desto mer avsmak får vi for ødeleggelse.»

På 1970- og ‘80-tallet førte en ny økologisk betraktningsmåte til politiske aksjoner mot det miljøvernere anså som store, ødeleggende inngrep i naturen. Kampen mot å legge Mardøla-fossen i rør for at dens vannkraft skulle gi elektrisk energi, og mot å bygge en stor demning i Alta-vassdraget, også dette for å skaffe mer elektrisk energi, er hjemlige eksempler på dette. I sistnevnte tilfelle ble saken ekstra komplisert ved at utbyggingen skulle skje i et samisk område. Dermed oppsto også en konflikt mellom samiske interesser og storsamfunnet.

De samme konfliktene ser vi revitalisert i dagens debatt om gruvedrift og utslipp av gruveavfall i Repparfjorden. Miljøvernaktivister maner til kamp, og det arrangeres demonstrasjoner over hele Norge for å stoppe gruvedriften, som vil innebære en stor inngripen i naturen og endrede vilkår for reindrift og fiske i området.

Miljøaktivister som kjempet for å bevare både Mardøla-fossen og Alta-vassdraget tok i bruk sivil ulydighet ved å nekte å følge politiets ordre om å flytte seg fra anleggsplassen der de hadde lenket seg fast. De fant saken så viktig og vel verdt å kjempe for at de på denne måten satte seg opp mot lovens lange arm. Men de holdt fast ved en ikke-voldslinje inspirert av Mahatma Gandhi, ved ikke aktivt å motsette seg å bli båret bort av politiet.

Vis denne filmsnutten om Mardøla-aksjonen i 1970.

Diskuter følgende spørsmål med elevene:

  • Rachel Carson sa:  «Jo mer vi kan rette vår oppmerksomhet mot universets fantastiske virkelighet, desto mer avsmak får vi for ødeleggelse.» Stemmer dette? Hvordan henger dette i så fall sammen?
  • Er dere enige med miljøaktivister i at en forståelse av naturens egenverdi kan ha etiske konsekvenser, slik som å ville stanse et større inngrep i naturen fordi dette da må anses som galt, etisk sett?
  • Er det noen gang riktig å ty til sivil ulydighet for å hindre et større teknologisk fundert inngrep i naturen? Eller er det alltid galt å ty til sivil ulydighet, fordi loven og demokratisk valgte myndigheters vedtak alltid skal respekteres?
  • Både Mardøla-aktivistene og Alta-aktivistene tapte sine kamper ettersom det begge steder ble utbygging. Kan de likevel sies å ha tapt slaget, men vunnet kampen, fordi det i etterkant har blitt vanskeligere å foreslå slike utbyggingsprosjekter? Hvordan kan vi se disse aksjonene i sammenheng med debatten rundt Repparfjorden i dag?
  • I hvilken grad bør også hensynet til urfolks levevis og tradisjoner ivaretas når man vurderer alvorlige inngrep i naturen?
  • Hva kan være viktig med å kjempe alle de små slagene?

Grublespørsmål

  • Rachel Carson skriver at mennesket er en del av naturen, slik at vår kamp mot naturen uunngåelig blir en kamp mot oss selv. Hvordan skal dette forstås?
  • Mennesket omtales gjerne som et kulturvesen, og kultur anses som noe annet enn natur. Gir det da mening å si at mennesket er en del av naturen? Kan vi være både et et naturvesen og et kulturvesen?
  • Hvis naturen og alt som er i den har egenverdi, slik dypøkologer hevder, har da mennesker og andre dyr, planter, sopp og bakterier, vann, fjell og alt i naturen akkurat samme verdi? Eller lar det seg fortsatt gjøre å si at vi mennesker har større verdi enn andre dyr? Og for eksempel at pattedyr har større verdi enn insekter? I så fall hvorfor?
FORFATTER:
Morten Fastvold

Filosof og skribent med cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo. Er også filosofisk praktiker og driver selskapet Filosofisk tenkehjelp (www.filosofisk-tenkehjelp.no). Har skrevet bøkene Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen og Hva gjør oss friske? Helsens og helbredelsens filosofi, samt en rekke artikler og essays. Har siden 2009 vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på frilansbasis, både som samtaleleder, kursleder, foredragsholder og skribent.

FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber som rådgiver ved Dembra, HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har bakgrunn som lektor, har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis og gjennom en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT