Alene og fremmed i verden
LIVET ER IKKE FOR AMATØRER, heter det i et gammelt ordtak. En av grunnene til det er at livet byr på utfordringer som det ikke alltid finnes noen klare løsninger på. En slik utfordring er følelsen av å være fremmed og alene i verden. Dette kan man føle selv om man er omgitt av venner og familie.
Vi er alle fremmede i et fremmed land, fylt av hjemlengsel, uten helt å vite hva eller hvor hjemme er.
Madeleine L'Engle
Mennesker venner seg til ting de bruker, mens ting de ikke bruker, vil forbli fremmede.
Jon Bing
Naken under kosmos
Det å bli født som menneske er som å bli kastet inn på en scene uten trening eller andre forberedelser. Som å bli slynget inn i et kaotisk skuespill hvor vi hverken kjenner handlingen, medspillerne eller stykkets forfatter. Plutselig ligger vi der midt på scenen, med rampelyset – og jordmødrenes og foreldrenes spente øyne – rettet mot oss.
Likevel forventes det at vi sakte, men sikkert finner vår plass og vår rolle. Det tas for gitt at vi gradvis tilpasser oss omgivelsene uten å gå helt opp i disse, at vi gjennom å improvisere og etterligne foreldre, søsken, venner og andre vi ser opp til, finner vår egen, personlige sti gjennom dette villnisset av et drama. Livets drama.
De fleste tråkker etterhvert opp en slik personlig sti, finner seg til rette, skaper seg en rolle og kan så begynne å fylle livet med innhold. Men ikke alle. Hos enkelte klorer en følelse seg fast i sinnet allerede tidlig i livet: følelsen av å være alene og fremmed i verden, «naken under kosmos» som filosofen Zapffe uttrykker det.
Følelsen skyldes ikke at de er forlatt og utstøtt, men at de har kommet til kort i sin indre søken. De har liksom ikke kommet seg etter sjokket av å ha blitt kastet hodestups inn i verden. I et forsøk på å begripe dette merkverdige har de begitt seg ut på leting etter stykkets forfatter, et fast fundament, et arkimedisk punkt, noe sikkert og trygt å bygge sin eksistens på. Men de har ikke funnet noe, og det forsterker ensomheten og fremmedheten.
Aktiviteter
Bra å være alene
En jente på 15 år skrev til en avis: «Det er bra å være alene innimellom. Jeg trenger ihvertfall alenetid for å tenke over hvem jeg er og hvem jeg vil være. Men det er noe jeg velger selv. Å være ensom er ikke noe man velger. Det er en følelse som vanskelig kan velges bort.»
- Les sitatet for klassen, eller skriv det opp på tavla.
- Elevene lager tre spørsmål til teksten.
- Alle leverer sine spørsmål til sidemannen.
- Elevene går sammen to og to og har en samtale med utgangspunkt i spørsmålene.
- Til slutt kan man ha en oppsummering i plenum.
- Øvelsen kan eventuelt være en innledning til samtale om spørsmålet: Er det bra å være alene?
“Ho er søt, einsemdi”
Del klassen i grupper på fire. Hver gruppe får følgende vers fra diktet Attum einsemds berg av Olav H. Hauge:
Ho er søt, einsemdi,
so lenge vegen attende
til dei hine [dvs. til samværet med de andre, fellesskapet]
er open.
For du skin ikkje
for deg sjølv.
Gruppene får 15 minutter til å gjendikte (ikke oversette) diktet med sine egne ord. Hver gruppe leser opp sin gjendiktning. Drøft forskjeller i tolkning.
To syn på fremmedhet
Sitatene øverst på siden gir ulike tolkninger av hva det vil si å oppleve fremmedhet. Ifølge Bing er det tingene som blir fremmede for oss når vi ikke bruker dem. Når vi bruker dem, blir de en del av våre vaner og rutiner, og dermed blir vi fortrolig med dem.
For L’Engle handler det ikke om vårt forhold til tingene vi bruker. For henne bunner fremmedheten i en eksistensiell hjemløshet:
Vi vet at vi ikke vet hvor vi kommer fra.
Vi vet at vi ikke vet hvem eller hva som «kastet» oss ut i verden.
Vi vet at vi ikke vet hvem vi er.
Gjennomfør en samtale med elevene om forskjellen mellom de to formene for fremmedhet.
Grublespørsmål
Å være alene
- Hva kan være bra med å være alene? Hva er ikke så bra?
- Kan man føle seg alene også når man er sammen med andre? Hva er forskjellen på å være alene med seg selv og alene med andre?
- Kan man være alene uten å føle seg ensom? Hva er forskjellen?
Å føle seg fremmed
- En ting er å være fremmed på et nytt og ukjent sted. Å være omgitt av fremmede. Noe annet å være fremmed for seg selv. Hva vil det si?
Vi har ikke selv valgt å bli født. Men vi er nå engang født, og fra da av er alt opp til oss. Eller er det det? Kan vi ganske enkelt velge å føle oss hjemme i verden? - Er man fremmed for seg selv hvis man kjenner seg selv til bunns? Er det mulig å kjenne seg selv til bunns?
- De fleste har opplevd å spille ulike roller: én rolle med venner, én med familien, én på skolen osv. Kan disse rollene ta overhånd slik at det etterhvert blir uklart hva det vil si å «være seg selv»? Hva kan vi gjøre med det?
