For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Life of Brian

Religion og religiøsitet er et risikabelt tema for en filmkomedie, men den britiske filmen Life of Brian (1979) lyktes med dette, og er blitt en klassiker. Hovedpersonen er en høyst ufrivillig profet som ser seg nødt til å målbære noen sentrale humanistiske synspunkter for å unngå sine tilhengeres blinde tilbedelse.

Profet mot sin vilje

I 1979 våget den hovedsakelig britiske komikergruppa Monty Python seg på en helaftens spillefilm om en oppdiktet profet ved navn Brian. Handlingen er lagt til Judea på Jesu tid, og Brian blir født litt lenger opp i gata enn stallen der Jesus samtidig blir født.

Religion er dermed et sentralt tema i denne filmkomedien, som gikk sin seiersgang verden rundt. Og som ikke uventet skapte mye bråk, ikke minst her til lands, der filmen ble forbudt fordi den angivelig var blasfemisk. Men etter massive protester ble den likevel tillatt vist. Og svenskene reklamerte med at filmen er så morsom at den ble forbudt i Norge.

Som det tydelig fremgår av filmen, er Brian ikke Jesus. Det er heller ikke Jesus eller Gud filmen harselerer med. Skyteskiven er i stedet blind religiøs tilbedelse i det store og hele. Brian blir nemlig profet mot sin vilje fordi folk rundt ham utroper ham til dette, og nekter å følge hans råd om å tenke selv, og ikke slavisk følge dem de tror forvalter Sannheten. Life of Brian har dermed et humanistisk budskap, og er en klassiker blant sekulære humanister.

Aktiviteter

«Dere trenger ikke å følge meg!»

Vis følgende klipp fra Life of Brian, der Brian fortvilet prøver å få en folkemasse til ikke å følge ham, og i stedet gå sine egne veier.

Diskuter så følgende:

  • Hva mener Brian med sin påstand om at «Dere er alle enkeltindivider!»?
  • Hvorfor svarer alle unisont «Ja, vi er alle enkeltindivider!»? Er dette et greit svar? Eller nei? Hvorfor (ikke)?
  • Hva med ham som etterpå sier «Jeg er ikke det» (et enkeltindivid)? Gir dette utsagnet mening? Eller nei?
  • I denne scenen brukes ironi som et virkemiddel. Hva består denne ironien i?

«Hva har romerne gjort for oss?»

Ikke bare profeter, men også politiske ledere omhandles i Life of Brian. På et møte i Folkefronten for frigjøring av Judea spør lederen retorisk «Hva har romerne gjort for oss?», og svarer like retorisk at romerne aldri har gjort noe bra fra judeas folk, men bare vært onde og undertrykkende. Så spør et annet medlem ubetenksomt: «Hva med akveduktene?» Dermed tar samtalen en uventet og selvransakende vending. Avspill dette klippet.

Diskuter så følgende:

  • Hva skjer i denne scenen? Var det her rimelig å minne om akveduktene, eller var dette helt på siden av saken?
  • Er det noen forskjell på å blindt følge en religiøs profet eller en politisk leder? Eller nei? Begrunn svaret.
  • Kan man ha et religiøst forhold til en sekulær leder, selv når denne ikke hevder å stå i kontakt med høyere makter? Eller handler religiøsitet kun om menneskers forhold til de høyere makter som måtte finnes?

«Se alltid lyst på livet!»

For romerne var korsfestelse en henrettelsesmetode for statsfiender av ulike slag. Jesus var bare én av de svært mange som romerne korsfestet. I Life of Brian lider også Brian en slik ublid skjebne, sammen med en håndfull andre. En av disse minner om at livet, tross alle dets vanskeligheter, har sine lyse sider, og at man også nå, på korset, gjør best i å tenke på disse. Dermed bryter han ut i filmens berømte sluttsang «Always look on the bright side of life!». Avspill dette klippet.

Diskuter så følgende:

  • Er det upassende å synge en munter sang som denne i en slik situasjon? Eller kan dette fint la seg forsvare? Begrunn svaret.
  • Har den livsfilosofien sangen sangen formidler, noe for seg (teksten er gjengitt under)? Eller er teksten bare tull og tøys?
  • Er denne scenen blasfemisk? Eller nei? Hva er i så fall det blasfemiske ved scenen?

Always look on the bright side of life

Some things in life are bad
They can really make you mad
Other things just make you swear and curse
When you’re chewing on life’s gristle
Don’t grumble, give a whistle
And this’ll help things turn out for the best

And always look on the bright side of life
Always look on the light side of life
If life seems jolly rotten
There’s something you’ve forgotten
And that’s to laugh and smile and dance and sing
When you’re feeling in the dumps
Don’t be silly chumps
Just purse your lips and whistle, that’s the thing

And always look on the bright side of life (Come on!)
Always look on the right side of life
For life is quite absurd
And death’s the final word
You must always face the curtain with a bow
Forget about your sin
Give the audience a grin
Enjoy it, it’s your last chance anyhow

So, always look on the bright side of death
A-just before you draw your terminal breath
Life’s a piece of shit
When you look at it
Life’s a laugh and death’s a joke, it’s true
You’ll see it’s all a show
Keep ’em laughing as you go
Just remember that the last laugh is on you

And always look on the bright side of life (etc.)

Grublespørsmål

  • Kan det noen ganger være bra å ty til blasfemi? Som da dikteren Arnulf Øverland i sin tid holdt et foredrag med tittelen «Kristendommen den tiende landeplage», i den hensikt å provosere? Eller er blasfemi noe som bare er dårlig og derfor må unngås?
  • Er det alltid respektløst å spøke med religion og måter å være religiøs på? Eller kan dette være greit, og til og med konstruktivt, hvis det gjøres med vidd og forstand?
  • Hvorfor skulle en allmektig gud bli fornærmet, og til og med rasende, hvis noen av hans menneskelige skapninger tillater seg å spøke eller si noe uærbødig om ham? Ville ikke en god og allmektig gud snarere ha smilt overbærende av dette?
FORFATTER:
Morten Fastvold

Filosof og skribent med cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo. Er også filosofisk praktiker og driver selskapet Filosofisk tenkehjelp (www.filosofisk-tenkehjelp.no). Har skrevet bøkene Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen og Hva gjør oss friske? Helsens og helbredelsens filosofi, samt en rekke artikler og essays. Har siden 2009 vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på frilansbasis, både som samtaleleder, kursleder, foredragsholder og skribent.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT