Oppdagelse, oppfinnelse og fremskritt
UNDER DEN VITENSKAPELIGE REVOLUSJON på 1600-tallet oppsto tanken om at verden går fremover, takket være stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. Sammen med begrepene fremskritt og opplysning utgjør oppdagelse og oppfinnelse et begrepskonglomerat som siden den tid har preget vestlig tenkning.
Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke av å lete etter nytt land, men av å se med nye øyne.
Marcel Proust
Ingen stor oppdagelse er blitt gjort uten en dristig gjetning.
Isaac Newton
Oppdagelsen av Amerika – og av vår uvitenhet
Ifølge opplysningsfilosofen Denis Diderot (1713–84) er opplysning noe som aldri tar slutt, fordi ny viten fører til nye spørsmål, som dermed fører til ny uvitenhet. For å kunne lære noe nytt – for å bli litt mer opplyst – må vi derfor vedstå oss vår uvitenhet. Tror vi at vi allerede vet alt som er verdt å vite, anspores vi heller ikke til å utforske verden med sikte på å oppdage noe nytt. Da blir vi sittende fast i tradisjonelle tenkemåter som lett stivner til dogmatisme.
En slik tenkemåte var vanlig i middelalderen. Først med oppdagelsen av Den nye verden på den andre siden av Atlanterhavet mot slutten av 1400-tallet ble det uomtvistelig klart at vår verden rommer mangt og mye som man ikke visste noe om. Dermed oppdaget man hvor uvitende man faktisk var, og dét var en oppskakende opplevelse. Som ga støtet til en rekke oppdagelsesreiser for å finne og kartlegge stadig ukjente deler av vår klode.
Også på naturvitenskapens område ble oppdagelse et sentralt begrep. For eksempel ble blodomløpet oppdaget under den vitenskapelige revolusjon på 1600-tallet, uten at man dermed skjønte hvorfor blodet går i omløp. Det gjorde man først hundre år senere, da man oppdaget at luft inneholder gassen oksygen. Røntgenstråler og radiobølger og elektrisitet er andre naturfenomener som er blitt oppdaget. Det samme gjelder påvisningen av at vår klode er flere milliarder år gammel, av at alle livsformer har utviklet seg gjennom en evolusjon, og av at alle andre levende vesener har et arvestoff eller DNA.
Oppfinnelse versus oppdagelse
Til forskjell fra oppdagelser er oppfinnelser noe vi mennesker frembringer som ikke allerede finnes i naturen. Hjulet og alskens redskaper, bygninger og farkoster er noe som er blitt oppfunnet, ikke minst for å gjøre bruk av naturkrefter man har oppdaget.
Men det var først med den vitenskapelige revolusjon at oppfinnelse ble et sentralt begrep for naturforskere, på linje med oppdagelse. Da ble man ansporet som aldri før til å finne opp instrumenter og fremgangsmåter som kunne gi ny innsikt. Eller som ga nye fordeler i forhold til konkurrenter og fiender. Eller som gjorde hverdagen lettere for folk flest.
Fremskritt og opplysning
Nær tilknyttet forestillingene om oppdagelse og oppfinnelse er forestillingen om fremskritt. Helt siden den vitenskapelige revolusjon har Vest-Europas lærde ment at verden går fremover, takket være stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. Denne nye og optimistiske fremskrittstroen var et brudd med middelalderens rådende forestilling om at man levde i en forfallstid der alt var bedre før, og der fremtiden ville bli verre enn nåtiden.
Fremskrittstroen ble knesatt i opplysingstiden, da man også gjorde opplysning til en forutsetning for fremskritt – og da på det samfunnsmessige området. Siden den tid har tanken om fremskritt og opplysning hengt uløselig sammen, og blitt til en selvfølge for vestlige, moderne mennesker. Vi tror uvilkårlig at verden går fremover som følge av stadig nye vitenskapelige oppfinnelser og oppdagelser, og som følge av at folk flest blir stadig mer opplyst gjennom lengre og bedre skolegang. Det er dette som skal sikre at fremtiden blir bedre enn fortiden.
Et vestlig begreps-konglomerat
Vi må kaste et blikk tilbake på middelalderen, eller på verdens mange førmoderne og tradisjonsbundne kulturer, for å bli minnet om at begrepene oppdagelse, oppfinnelse, fremskritt og opplysning utgjør et historisk oppstått og spesifikt vestlig konglomerat. Vi må ha klart for oss at dette begreps-konglomeratet er noe kulturskapt, og ikke noe som oppstår helt spontant og naturlig hos oss mennesker.
Resultatet ble en eksepsjonell vitenskapelig og teknologisk utvikling som har frembrakt den industrielle revolusjon og gjort månelandinger og hjertetransplantasjoner mulig. Men som også har ført til en global oppvarming som truer med å gjøre store deler av kloden ubeboelig for mennesker og mange andre arter. Dét var en utilsiktet konsekvens vi ikke så komme før faresignalene ikke lenger lot seg overse. Da måtte vi erkjenne at de siste århundrers rivende teknologiske utvikling er blitt et offer for sin egen suksess. Og at vi derfor må tenke i nye baner, der vi ikke minst må spørre oss på nytt om hva et fremskritt kan sies å være.
Aktiviteter
Oppfinnelse og oppdagelse
Skriv ordene Oppfinnelse og Oppdagelse på tavla. Be elevene forklare forskjellen på disse to ordene. Be dem også om å komme med eksempler på oppfinnelser og oppdagelser. Det er fint om det oppstår tvilstilfeller som fører til diskusjon.
Her er noen forslag til ord/begreper som enten er en oppfinnelse eller en oppdagelse – eller et tvilstilfelle:
Sjøveien til India – Røntgenstråler – Røntgenbilder – Elektrisitet – Krutt – Boktrykkerkunsten – Papir – Blekk – Bokstaver – Ord – Det norske språket – Nynorsk – Tall – Ligninger – Sirkler – Firkanter – Trekanter – Blodomløpet – Lufttrykk – Temperaturskala – Skalaen (i musikk) – Dur og moll (i musikk) – Det gylne snitt (i malerkunst) – Oksygen – Gravitasjonskraften – Aluminium – Bronse – Penger – Vakuum – Radiobølger – Muldyret – Bensin – Sørpolen – Polarsirkelen – Breddegrader
Hva er fremskritt?
Begrepet Fremskritt er så selvfølgelig i vår moderne verdensanskuelse at vi ikke reflekterer særlig over det. Men hva vil det si å gjøre fremskritt? Be elevene diskutere dette, og gjerne komme med eksempler på fremskritt. For hvert av disse eksemplene må læreren spørre: Hvorfor er dette et fremskritt?
Her er noen spørsmål som også kan diskuteres:
- Hvis man mener seg å vite alt som er verdt å vite, kan man da gjøre særlig fremskritt? Hvorfor (ikke)?
- Gir det mening å si at fremskritt forutsetter uvitenhet? Hvordan kan i så fall dét ha seg?
- Drøft påstanden: Vi kan ikke snakke om fremskritt uten å spørre «I forhold til hva da?». Er det f.eks. et fremskritt å lage biler som går stadig raskere hvis man ikke helt vet hva dét skal være godt for? Er økt fart for fartens egen skyld et fremskritt i seg selv? Eller må vi ha et godt og nyttig formål med økt fart (som er noe annet enn økt fart) for å kalle dette et fremskritt?
- Vil alle mennesker være enig i at det har skjedd fremskritt på et bestemt område? Eller vil noen kunne si at dette heller er et tilbakeskritt? Finn eksempler på noe som enkelte vil kalle fremskritt, mens andre vil kalle tilbakeskritt. (Er det f.eks. et udiskutabelt fremskritt at vi nå kan kontakte hverandre lettere enn før på sosiale medier? Eller er oppfinnelsen av sosiale medier et tilbakeskritt fordi den fører til mindre samvær ansikt til ansikt?)
Hvor viktig er opplysning?
Med Encyklopedien tok Denis Diderot og andre opplysningsfilosofer sikte på å samle all verdens kunnskap i ett og samme bokverk, samt gjøre den tilgjengelig for folk flest. Ordet encyklopedi er avledet av det greske enkuklios paideia, som betyr å samle kunnskap i ring. Encyklopedien skulle gi de kommende generasjoner et best mulig utgangspunkt for å videreutvikle og revidere kunnskap. Noen spørsmål til diskusjon:
- Hvor viktig er det å kunne slå opp i et leksikon – eller å google noe, som vi nå helst gjør – for å få svar på det vi lurer på?
- Hvordan ville det vært å leve og vokse opp i et samfunn der det ikke fantes noe leksikon, og heller ikke noe Internett der man kan google ting? Ville det likevel gått greit? Eller ville dette hatt alvorlige følger? I så fall: Hvilke?
- Har det å samle mest mulig kunnskap, slik at denne blir tilgjengelig for flest mulig, med fremskritt å gjøre? Eller handler fremskritt mest om noe annet?
- Ifølge Diderot er opplysning noe som aldri tar slutt, fordi ny viten fører til nye spørsmål, som dermed fører til ny uvitenhet. Gir dette synspunktet mening? Eller nei?
- Er det sant, alt som står i et leksikon eller alt man googler? Hvordan kan vi i så fall vite det?
- Er det stort sett rene, objektive faktakunnskaper vi finner i et leksikon og når vi googler? Eller er det ofte slik at fakta er «vinklet» på bestemte måter, ut fra hva artikkelskriveren mener om verden i det store og hele? Betyr i så fall det at vi ikke kan stole på det som står der? Eller kan vi like fullt det?
Grublespørsmål
- Kan vi si at Columbus oppdaget Amerika når han frem til sin død trodde at han var kommet til noen øyer utenfor India?
- Vil den som er mest opplyst, i betydningen kunnskapsrik, også være den som tar de beste avgjørelser? Eller vil for mye kunnskap snarere gjøre oss forvirret og handlingslammet?
- Gjør vitenskapelige og teknologiske fremskritt verden til et stadig bedre sted å være for stadig flere mennesker? Eller kan slike fremskritt gjøre mer skade enn gagn?
- Fører stadig nye funn og fremskritt på vitenskapens og teknologiens område til at vi blir mindre religiøse og mindre overtroiske? Eller nei? Hvorfor (ikke)?
- Er uvitenhet en viktig forutsetning for at folk blir religiøse, ved at et presteskap da utnytter denne uvitenheten ved å finne opp en undertrykkende og ufornuftig teologi? Eller er et slikt syn feilaktig og misforstått?
