Metode

FOR Å HA EN filosofisk gruppesamtale i klasserommet må læreren gjøre klassen til et undersøkende fellesskap. Det fordrer en mental modus, både hos lærer og elever, som er annerledes enn i en vanlig undervisningssituasjon.

Intensjonen med å ha filosofiske samtaler er å både å oppøve deltakernes evne til å føre god dialog og til kritisk tenkning og refleksjon. Det handler om å legge til rette for gode møter som utfordrer tanken, skaper vekst og selvrefleksjon. Det er dermed flere aspekter ved den filosofiske samtalen som må vies oppmerksomhet når en arbeider med å skape et undersøkende fellesskap.

For det første må man legge til rette for å dyrke fram et dialogisk fellesskap preget av gjensidig anerkjennelse. Samtidig må deltakerne trenes i å se ting fra flere perspektiv og møte det som er annerledes med nysgjerrighet. Ordet «kritisk» i vår sammenheng må forstås i en vid betydning, som “åpen” og «undersøkende». Som den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey skrev for hundre år siden, er kritisk tenkning i denne vide forstand det viktigste skolen kan lære elevene. Hvis vi virkelig mener at skolen skal fremme menneskets frihet og demokratiske dannelse, må vi systematisk trene elevenes kritiske tenkeevne og evne til å kommunisere om tanker og erfaring.

Det er gjennom å møte det ukjente at vår tenkning utfordres, skriver Dewey. Og utfordring gir vekst. Konseptet “undersøkende fellesskap” er dermed i Deweys ånd og kan sies å representere kjernen i en demokratisk dannelse. Samtalene dyrker fram den respektfulle, kritiske og åpne kommunikasjonen som er bærebjelken i mangfoldige demokratiske samfunn.

Videre i denne metodedelen vil du finne utdypende tanker om hvorfor og hvordan vi kan skape et godt undersøkende fellesskap i klasserommet. Du vil få velutprøvde tips til praktisk gjennomføring av samtaler og forslag til samtalegrep.

Mens metodedelen gir innføring i filosofi som metode, finner man i nettstedets hoveddel konkrete undervisningsopplegg til bruk i klasserommet. Under hvert av temaene under hoveddelen “Trinn 8-10” finnes forslag til elevaktiviteter og «grublespørsmål» som er ment å anspore til undersøkende gruppesamtaler. Spørsmålene har ingen fasitsvar og blir dermed for hypoteser å regne, og slike hypoteser må undersøkes ved hjelp av saklige og relevante argumenter for at man kan finne ut hvor holdbare de er. Må de justeres? Eller rett og slett forkastes? Det må den filosofiske undersøkelsen finne ut av.