Metode

Intensjonen med å ha filosofiske samtaler er å oppøve deltakernes evne til å føre god dialog, slik at de gjennom samtale både utvikler sin forståelse og kritiske tenkeevne. Det handler altså om å legge til rette for gode samtaler som utfordrer tanken, skaper vekst og selvrefleksjon, samtidig som de styrker den gjensidige forståelsen i fellesskapet. Det er dermed flere aspekter ved samtalen som må vies oppmerksomhet når en arbeider med å skape et godt undersøkende fellesskap.

For det første må man dyrke fram et dialogisk fellesskap preget av gjensidig anerkjennelse og aktiv lytting. Deltakerne må trenes i å se ting fra flere perspektiver og møte det som er annerledes med nysgjerrighet. De må øves i rasjonelt å undersøke og vurdere filosofiske spørsmål, samtidig som de må kunne relatere spørmålene til egen og andres livserfaring.

“Kritisk tenkning» i vår sammenheng forstås som en som åpen og undersøkende tilnærming til påstander og oppfatninger. Som den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey skrev for hundre år siden, er kritisk tenkning i denne vide forstand det viktigste skolen kan lære elevene. Det å kunne stille spørsmål og dyrke undringen er essensielt for å unngå å stivne i fastlåste forestillinger eller la seg besnære av lettvinte svar.

Kritisk tenkning og dannelse er ikke først og fremst en individuell prosess, ifølge Dewey. Det utvikles gjennom kommunikasjon og delt erfaring. Gjennom å møte det ukjente utfordres og utvikles vår tenkning. Gjennom samtalen styrkes evnen til perpektivtaking. Konseptet “undersøkende fellesskap” kan dermed sies å representere kjernen i en demokratisk dannelse. Samtalene dyrker fram den respektfulle, kritiske og åpne kommunikasjonen som er bærebjelken i et mangfoldig demokratisk samfunn.

Videre i denne metodedelen vil du finne utdypende tanker om hvorfor og hvordan vi kan skape et godt undersøkende fellesskap i klasserommet. Du vil få velutprøvde tips til praktisk gjennomføring av samtaler og forslag til samtalegrep.

Den metodiske tilnærmingen som beskrives på dette nettstedet, er ikke basert på én bestemt filosofisk tradisjon eller filosofisk metode. Det finnes ulike måter å praktisere filosofi i skolen på, som vektlegger ulike aspekter ved den filosofiske samtalen.  Vår tilnærming baserer seg på flere inspirasjonskilder og er utviklet gjennom egen praksiserfaring. Metodedelen henter inspirasjon både fra dialogteori og filosofisk praksis, samtidig som den inneholder elementer fra “Philosophy for Children”- bevegelsen, slik denne har utviklet seg i tradisjonen etter Dewey. Innholdet i metodedelen  er utviklet av Ingun Steen Andersen og Morten Fastvold, begge en del av redaksjonen på dette nettstedet.

Mens metodedelen gir en forståelse av filosofisk samtale som metode i skolen, finner man i nettstedets hoveddel, “Trinn 8-10”, konkrete undervisningsopplegg til bruk i klasserommet. Under hvert av temaene i hoveddelen finner man korte introduksjonstekster, samt forslag til elevaktiviteter og «grublespørsmål» som er ment å anspore til undersøkende gruppesamtaler.

De foreslåtte refleksjonsspørsmålene er ment som eksempler, og de har ingen fasitsvar. Spørsmålene blir for hypoteser å regne, og slike hypoteser må undersøkes ved hjelp av saklige og relevante argumenter for at man kan finne ut hvor holdbare de er. Må de justeres? Eller rett og slett forkastes? Det vil man kanskje gjennom felles undersøkelse finne ut av…