For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Kultur

KULTUR ER ET BEGREP som gir grobunn for diskusjon. Hva vil det egentlig si å være del av en kultur? Er kultur noe statisk, eller er det noe som stadig forandrer seg? Er det slik at møtet med andre kulturer er en trussel, eller er det en berikelse? Er det viktig å bevare sin kultur, eller det viktig å forandre den, tilpasse seg nye tider, inkludere nye impulser?

Kultur er et begrep som ofte brukes om ideer, verdier, holdninger, vaner og tradisjoner som folk i en gruppe har til felles. Vi fødes og sosialiseres inn i en kultur, og vår kultur påvirker hvordan vi oppfører oss, hva vi liker og ikke liker, hvordan vi snakker til hverandre og hva vi oppfatter som rett og galt. Kultur er noe som sveiser oss sammen, men det kan dermed også være noe som skaper skillelinjer og konflikt. For kulturmøter er kommet for å bli.

I dagens verden der emigrasjon er utbredt og folk tvinges på flukt, er møtet mellom ulike kulturer uunngåelig. Kulturmøter kan gi rom for fruktbar utveksling og åpne vårt perspektiv, men uten tvil kan det også skape utfordringer og frykt. Spørsmålene kommer oss i møte: Er det viktig å bevare sin kultur, eller det viktig å forandre den, tilpasse seg nye tider, inkludere nye impulser? Og videre: Hvordan kan man skape gode fellesskap som inkluderer mennesker med ulik kulturbakgrunn?

Diskusjonen om kultur har i år rast i norske medier: Hva er egentlig norsk kultur?  Lar det seg definere, og er det i det hele tatt viktig å definere? Spørsmålet besvares med alt fra inngrodde tradisjoner, vafler og brunost, til viktige verdier i samfunnet som vi ønsker å identifisere oss med og bevare. Kanskje er det å reflektere over hva kultur betyr og hvordan man ønsker å forholde seg til andres kultur essensielt for å mestre livet i et flerkulturelt samfunn? Sikkert er det at kulturbegrepet både kan bli brukt ekskluderende eller være en åpen invitasjon inn i fellesskapet.

 

 

 

Aktiviteter

Det flerkulturelle samfunn – Karpe diem «Tusen tegninger»

Spill sangen «Tusen tegninger» av Karpe Diem. Gi elevene en kopi av teksten og få dem til å ringe rundt alle ord som har med kultur å gjøre.

  • Ta utgangspunkt i elevenes notater og reflekter over hva kultur egentlig betyr
  • Hva forteller teksten oss om hvordan det kan oppleves å være fra en annen kultur, eller ha sin røtter i flere kulturer?
  • Hva betyr det at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Kan man også snakke om flerkulturelle mennesker?
  • Er egentlig kulturell bakgrunn avgjørende for hvor god kontakt du får med et annet menneske? Spiller kulturforskjeller en stor eller liten rolle for vennskap?
  • Er kultur noe som er statisk, eller er det noe som stadig forandrer seg?
  • Er det viktig å holde på kulturen sin, eller der det bare fint med kulturblanding og utvikling?

Kulturkollisjoner

Vis elevene en bildecollage eller annet som illustrerer det vi kaller kulturkollisjoner (for eksempel et kontrastbilde satt sammen av niqabkledd kvinne og naken kvinne med sladd).

  • Er det slik at ulike kulturer har forskjellig oppfatning av hva som er bra (etikk og moral)? Hvorfor tror dere det er slik? Hvordan har det blitt slik?
  • Kom med eksempler på noe som er ansett som bra i en kultur, og ikke i en annen? Er det noe som anses som bra i alle kulturer?
  • Be elevene komme med egne eksempler på hva de tenker på som «kulturkollisjoner». Kan de tenke seg situasjoner der kulturforskjeller utgjør et problem, eller en utfordring? Hvordan ville de eventuelt overkomme motsetningene? Er det vanskelig, eller umulig, eller mulig med litt kløkt og forståelse?
  • Er det slik at det såkalte problemet med kulturkollisjon er overdrevet i dagens samfunn/ i media, eller er det omvendt?
  • Kan dere finne eksempler på at mennesker fra ulike kulturer lever sammen i fred og fordragelighet? Hva kan i så fall være nøkkelen til at dette er mulig?

Grenser

Reflekter over følgende sitat av Thor Heyerdahl: «Grenser? Jeg har aldri sett en, men jeg har hørt at de finnes i tankene hos visse mennesker». Spill deretter sangen «Imagine» av John Lennon. Tolk teksten og budskapet.

  • Ville verden vært et bedre sted hvis det ikke fantes noen landegrenser som skilte menneskene fra hverandre?
  • «Nothing to kill or die for», synger Lennon. Er det mulig å tenke seg at det går an å fri seg mer fra tilhørigheten til grupper, slik at alle mennesker ser på seg selv som «verdensborgere»? Går det an å se på menneskeheten som et stort brorskap?
  • Finnes det situasjoner der det er riktig å forsvare sin gruppe mot en annen? Er det for eksempel riktig å drepe for landet sitt?
  • Hva betyr egentlig nasjonalisme? Er det noe som er bra, eller er det noe dårlig? Hva er forskjellen på patriotisme og nasjonalisme?
  • Går det an å være glad i egen kultur uten å tenke at den er så mye bedre enn andres?

Kultursjåvinisme – undertrykkelse av urfolk og minoriteter.

Filmer som utgangspunkt for samtale:

“Kautokeino-opprøret” (2008). Fornorskningspolitikken den norske stat førte ovenfor samene gikk kort sagt ut på å utslette den samiske kulturen til fordel for den «mer siviliserte» norske (assimilasjon).

“Rabbit Proof Fence”, om undertrykkelsen av aboriginerne i Australia under kolonitiden.

  • Hvilken forståelse av forholdet mellom egen og andres kultur har ligget til grunn for undertrykkelse av urfolk/minoriteter?
  • Kan man noen ganger forsvare det å undertrykke andres kultur? Eller aldri?
  • Er det slik at noen kulturer er “bedre” enn andre? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hva er begrunnelsen for at det er viktig og verdifullt ved å bevare og beskytte urfolks kultur og rettigheter? Hva har vært begrunnelsen for å overkjøre slike rettigheter? Hvilke hensyn bør vektlegges?

Grublespørsmål

  • Hva er egentlig kultur?
  • Kan én person ha en kultur? Har dyr kultur?
  • Er kultur noe vi har, noe vi er eller kanskje noe vi gjør? Er kultur noe man blir født inn i eller noe man lærer?
  • Er kultur noe statisk, det vil si noe som ikke forandrer seg, eller er det noe som er i konstant forandring?
  • Er det viktig å bevare kulturer?
  • Er det best å tilpasse seg andre rundt seg eller å beholde sin egen kultur?
  • Hvordan bør de som flytter til et land forhold seg til det nye landets kultur og lover? Integrering eller assimilering? (Forklar begrepene)
  • Er det å ha en nasjonalitet/kultur en viktig del av din identitet?
  • Hvordan kjenner man på at man hører hjemme et sted?
  • Kan man høre hjemme flere steder samtidig eller til forskjellig tid?
  • Ville det vært bedre om alle mennesker hadde hatt samme kultur/samme religion/samme språk? Eller ikke?
FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber som rådgiver ved Dembra, HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har bakgrunn som lektor, har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis og gjennom en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT