Bærekraftig utvikling og bærekraftmål
Begrepet bærekraftig utvikling ble særlig kjent gjennom Brundtland-kommisjonens sluttrapport, med tittelen «Vår felles framtid», som kom i 1987. Selv om verdens land fortsatt trenger vekst og velstand, må denne være bærekraftig. I tråd med dette har FN formulert 17 bærekraftmål som alle land skal ha oppfylt innen 2030.
Bærekraftig utvikling er veien til den fremtid vi ønsker for alle. Den gir et rammeverk for økonomisk vekst, skaper sosial rettferdighet, ivaretar miljøet og styrker lederskap.
Ban Ki-moon
Likhet mellom kjønnene er ikke bare et mål i seg selv. Det er også en forutsetning for å møte utfordringen med å redusere fattigdom, fremme bærekraftig utvikling og etablere gode styresett.
Kofi Annan
Bærekraftig utvikling fordrer menneskelig oppfinnsomhet. Folk er den viktigste ressursen.
Dan Shechtman
Et fokus på vår felles framtid
På 1980-tallet ble begrepet bærekraftig utvikling lansert. Det ble særlig kjent gjennom den såkalte Brundtland-kommisjonens sluttrapport, med tittelen «Vår felles framtid» («Our Common Future»), som kom i 1987. Brundtlandkommisjonens formelle navn var FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, og den ble ledet av Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som i sitt virke som statsminister og miljøvernminister hadde vist et sterkt engasjement for natur og miljø.
Brundtland-kommisjonens sluttrapport fikk stor internasjonal betydning for forståelsen av hva bærekraftig utvikling (på engelsk: sustainable development) går ut på, nemlig at vi alle – både enkeltmennesker, private foretak og hvert enkelt land – må innrette oss slik at vi ikke driver rovdrift på verdens ressurser. Selv om verdens land fortsatt trenger vekst og velstand, må denne være bærekraftig.
Det innebærer at vi som lever i dag, ikke må forbruke mer ressurser enn at det blir nok igjen til fremtidige generasjoner. Dette fordrer i sin tur en bedre forståelse av at miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet tett sammen.
Fornybare og ikke-fornybare ressurser
Vi mennesker gjør bruk av både fornybare og ikke-fornybare ressurser. Med fornybare ressurser menes alt som er levende − dyr og planter − som formerer seg, og dermed tåler at vi fanger eller høster noen av dem, uten at bestanden dermed blir mindre på sikt. Ikke-fornybare ressurser er til forskjell døde råstoffer, som kull og olje, som det blir mindre av jo mer vi forbruker dem.
For å oppnå en bærekraftig utvikling må vi skaffe oss kunnskap om hvor mye som finnes av både fornybare og ikke-fornybare ressurser. Den tid er nemlig forbi da vår klodes ressurser syntes å være uuttømmelige, slik at vi mennesker fritt kunne forsyne oss av det vi maktet å gjøre bruk av. Nå som vi mennesker er blitt så mange som 7–8 milliarder, samtidig som våre metoder for å gjøre bruk av naturressurser er blitt langt mer effektive enn før, er situasjonen helt forandret. Brått står vi overfor den mulighet at dagens mennesker bruker så mye av naturressursene at det ikke blir nok igjen til kommende generasjoner.
Overforbruk og miljøkrise
I tillegg fører dette overforbruket til en miljøkrise der forurensning og global oppvarming som følge av CO2 og andre gasser vi slipper ut i atmosfæren, truer med å gjøre store deler av kloden ubeboelig for oss mennesker som følge av tørke og ekstremvær. Også på dette viset er et for stort forbruk av naturressurser ikke bærekraftig.
For fornybare ressurser blir mottoet for bærekraftig utvikling derfor at: Vi må ikke forsyne oss mer av naturens spiskammer enn at vi kan forsyne oss like mye neste år, og året deretter og så videre, uten at det blir mindre av de dyr og planter det gjelder. Tar vi mer enn dette, driver vi rovdrift på naturen og gjør livet vanskeligere for kommende generasjoner.
For ikke-fornybare ressurser blir mottoet for bærekraftig utvikling at: Vi må ikke forsyne oss mer av naturens skatter enn at det blir nok igjen til fremtidige generasjoner. Siden det er vårt forbruk av ikke-fornybare ressurser som gir størst utslipp av klimagasser, blir motto nummer to at: Vi må ikke forbruke så mye av naturens skatter at den globale oppvarmingen blir for stor til at fremtidige generasjoner kan leve et godt og menneskeverdig liv.
Aktiviteter
Hva slags framtid vil vi ha?
Vis den norske kortfilmen “Fuck Fossils”, om to tenåringer som sitter barnevakt, under en regnstorm i november 2050. Deres hverdag bærer vekten av klimaendringer, og spørsmålet de stiller seg er om verden har klart å stoppe ved to-graders målet. Filmen er basert på rapporten “En fremtid du ikke vil ha” av Thomas Cottis.
Reflekter sammen med elevene om innholdet i filmen.
- Hva er annerledes i dette fremtidsscenarioet fra 2050, i forhold til vår hverdag i dag? Hva har skjedd, og hvorfor?
- Hvordan kan summen av alle våre små handlinger i dag få store konsekvenser for livet til oss alle sammen om noen år?
- Tenker dere at det filmen viser, er realistisk? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvem har laget filmen, og hvorfor?
- Filmen er basert på rapporten “en framtid vi ikke vil ha”. Hvis vi tenker helt fritt: Hva slags framtid vil vi ha da? Beskriv et samfunn i framtiden slik du helst vil at det skal være.
- Hvorfor er det så vanskelig å endre våre vaner, selv om vi vet at mange av våre vaner ikke er bærekraftige?
- Hva skal til for at vi skal endre vanene våre?
- Ville vi ha et dårligere liv om vi klarte å leve mer bærekraftig? Hvilke endringer kan vi gjøre, og ville det gjøre oss mindre lykkelige?
- Hva skal til for å leve et godt liv?
The Hummingbird legend
Vis klippet der Wangari Maathai forteller legenden om “The Hummingbird”. Hva kan legenden fortelle oss? Hva vil det si å “gjøre sin del?” Fortell gjerne hvem W.Maathai er og hva hun forsøker å bidra med.
- Hva synes dere om de ulike rollene i denne fortellingen?
- Kan denne lille fortellingen si oss om hva det vil si å ha, eller ta ansvar?
- Når problemene er store og mange, er det lett å føle seg liten og maktesløs, sier Wangari. Kjenner dere dere igjen i det hun sier? Går det an å unngå denne følelsen?
- Hvordan kan vi sette denne fortellingen i sammenheng med det som kalles “miljøkrisen” i dagens verden? Hva kan den eventuelt si oss?
- Vi har to uttrykk på norsk som kan relateres til det å skulle bidra med sin lille del: “Det er som en dråpe i havet” og “mange bekker små blir til en stor å”. Diskuter uttrykkene og relater dem til spørsmålet: Er det noen vits å gjøre noe, siden jeg bare er et lite menneske i den store helheten?
Balance
Vis animasjonsfilmen “Balance” (youtube) og la elevene skrive ned stikkord ut fra sine assosiasjoner rundt det de ser. La dem dele stikkord og ha en samtale i plenum rundt hvilke tanker elevene fikk ut fra filmen. Be dem deretter lage egne filosofiske spørsmål som kan bli utgangspunkt for samtale.
Hopp eventuelt over fasen over og ha en samtale med elevene for eksempel om temaet: Hva er rettferdighet? Eller, hva er grådighet?
- Kan menneskene overkomme sin egen egoisme, eller er vi slik at vi bare må “mele vår egen kake”?
- Finnes det altruistiske handlinger? (Forklar begrepet)
- Hva kan være fordelene ved samarbeid, fremfor å handle ut fra egennytte?
- Hva er budskapet i animasjonsfilmen, tenker dere? Har den noe budskap?
An Apology letter to future generations
Vis musikkvideoen “Dear future generations: Sorry” og få elevene til å skrive ned filosofiske spørsmål basert på innholdet. Ha deretter en samtale ut fra deres spørsmål og/eller grublespørsmålene.
- Har vi et ansvar for hva som vil skje med generasjonene som kommer etter oss, eller ikke?
- Kan vi ha et ansvar for å gjøre noe, selv om det som skjer ikke er vår skyld?
Allmenningens tragedie
Tenk deg at det rett utenfor en landsby finnes et landområde som ingen eier, og som landsbyens bønder bruker som beitemark for sine kyr. Dette landområdet er dermed en allmenning. Siden denne allmenningen er av en viss størrelse, er det grenser for hvor mange kyr som kan beite før alt som vokser der, beites ned. Bøndene har følgelig en felles interesse av å ikke slippe for mange kyr ut på allmenningen. Skjer det, vil jo alle tape på det når kyrne ikke lenger finner nok å spise der.
Like fullt er det i hver bondes interesse å slippe noen ekstra kyr ut på allmenningen, ut fra tanken om at «Hvis ikke jeg gjør det, vil kanskje andre gjøre det. Og hvorfor skal jeg være snill og hensynsfull hvis de andre ikke er det? Det vil jeg bare tape på, mens de andre vil vinne på det.» Bonden kan ha rett i det, så denne tankegangen blir dermed rasjonell, sett fra den enkelte bondes ståsted.
Dermed oppstår det vi kaller allmenningens tragedie, som er at summen av slike enkeltavgjørelser fører til at alle bøndene i lengden taper på det, fordi allmenningen da ødelegges av overbeite. Dette finnes det så mange eksempler på at vi kan spørre oss om det i det hele tatt er mulig å avverge en allmenningens tragedie.
Presenter eksemplet over på allmenningens tragedie. Diskuter så følgende spørsmål:
- I dette eksemplet oppstår det et motsetningsforhold mellom bøndenes kortsiktige og langsiktige interesser. Hva går dette motsetningsforholdet ut på? Og kan det løses?
- Hva ville vært en bærekraftig forvaltning av denne allmenningen?
- Ville det vært realistisk å få alle bøndene til å gå med på det som ville vært en bærekraftig forvaltning av allmenningen? Eller nei? Hvorfor (ikke)?
- Hvilke tiltak måtte settes i verk for å få til en bærekraftig forvaltning av allmenningen?
- Finnes det andre eksempler på allmenninger enn et jordområde? Hva med fiskerinæringen?
- Hva skal til for å unngå allmenningens tragedie?
Det norske hvalfangst-eventyret
Norge var i første halvdel av nittenhundretallet en stor hvalfangstnasjon, sammen med Japan og Sovjet. Da var Svend Foyn et navn norske skolebarn måtte lære seg, siden Svend Foyn (1809−94) var oppfinneren av granatharpunen, som sammen med dampskipet gjorde moderne hvalfangst mulig. Nordmenn var stolte av Foyn og av landets flåte av fangstskuter, som hvert år seilte fra Sandefjord og andre byer helt ned til sørishavet for å skyte blåhval. På et industrielt vis fikk man skutt og partert en mengde av disse havets kjemper (fangstskutene var ledsaget av store hvalkokeri-skip), slik at hvalkjøtt og hvalspekk ble tilgjengelig i store mengder, og ble en kilde til rikdom.
Vis denne korte filmen om norsk hvalfangst på 1930-tallet for elevene:
På Svend Foyns tid tenkte man at det fantes så mange blåhval at vi mennesker kunne jakte ubegrenset på den. Men det viste seg ikke å stemme. Fangstskutene fant stadig færre blåhval, og det var fordi de nesten hadde klart å utrydde dette største av havets pattedyr. Fangsten var dermed ikke bærekraftig. En totalfredning av blåhvalen måtte til for å redde arten, og dette ble vedtatt av de nasjoner som jaktet på blåhval. Deretter tok blåhval-bestanden seg sakte, men sikkert opp igjen. Og slik fikk det norske hvalfangst-eventyret likevel en lykkelig slutt.
- Er elevene enige i at dette var en lykkelig slutt? Eller ville det vært like greit om hvalfangerne hadde utryddet blåhvalen? Er det noen vits å ha blåhval i havet når vi ikke kan gjøre bruk av den?
- Hvordan tror elevene at hvalfangerne reagerte da blåhvalen ble fredet, og det dermed ble forbudt å fange dem? Hvordan ville du ha reagert i en slik situasjon?
- Hvordan kan vi vite at en dyreart er i ferd med å bli utryddet? Og hvordan kan vi vite hvor mye (eller lite) vi kan fange av f.eks. sild eller skrei før disse artene står i fare for å bli utryddet? Og hvor mange ryper eller elg vi kan skyte uten at det går ut over bestanden?
- Har dyrene noen egenverdi utover det faktum at de er nyttige for oss?
- Har vi mennesker rett til å utnytte naturen til egen fordel, uten å tenke på andre skapningers rett til å leve?
FNs bærekraftmål
I 2015 vedtok verdens ledere FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som alle land skal nå innen 2030. Også Norge har forpliktet seg til dette. Disse bærekraftmålene er som følger:
- Utrydde fattigdom
- Utrydde sult
- God helse
- God utdanning
- Likestilling mellom kjønnene
- Rent vann og gode sanitærforhold
- Ren energi for alle
- Anstendig arbeid og økonomisk vekst
- Innovasjon og infrastruktur
- Mindre ulikhet
- Bærekraftige byer og samfunn
- Ansvarlig forbruk og produksjon
- Stoppe klimaendringene
- Liv under vann
- Liv på land
- Fred og rettferdighet
- Samarbeid for å nå målene
Kanskje er det ikke like innlysende at hvert av disse 17 målene fremmer en bærekraftig utvikling. Hvorfor skulle f.eks. mål 3 om god helse gjøre det? Men som Gro Harlem Brundland har uttalt, så merket hun i løpet av sine fem år som generalsekretær i Verdens helseorganisasjon (WHO) at topp-politikere i stadig større grad innså hvor sentralt god helse er for en bærekraftig utvikling. Eksempler på det er aids-epidemien i Afrika og mangelen på et trygt og næringsrikt kosthold for mange mennesker. Begge deler er til hinder for en bærekraftig utvikling.
FN-sambandet har produsert følgende videosnutter om bærekraftig utvikling og bærekraftmål som elevene kan se:
La elevene diskutere FNs 17 bærekraftmål:
- På hvilken måte handler hvert av disse målene om bærekraftig utvikling?
- Gjør disse målene det klarere hva bærekraftig utvikling handler om? Eller nei?
- Er det vanskelig å skjønne at noen av målene handler om bærekraftig utvikling? I så fall: Hvorfor?
- Det sies at bærekraftig utvikling er å ha tre tanker i hodet samtidig, nemlig (1) sosiale forhold, (2) økonomi og (3) klima og miljø. Hvorfor er det slik?
- Er noen av målene viktigere enn andre for å oppnå bærekraftig utvikling? I så fall: Hvorfor?
- Er det realistisk å oppnå disse bærekraftmålene innen 2030? Eller nei? Hvorfor (ikke)?
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?
Vis hele eller utvalgte korte episoder av serien “Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?” fra nrk.no med klimapsykolog Per Espen Stoknes. Reflekter sammen med elevene om hvilke psykologiske mekanismer som slår inn når vi mennesker forholder oss til klimasaken. Hva skal til for at vi mennesker kan forandre oss?
- Fører kunnskap nødvendigvis til forandring?
- Hva hindrer oss i å gjøre en forandring selv om vi egentig har kunnskap om at forandring må til?
- Mennesker er flokkdyr, hevder Per Espen Stoknes, og dette påvirker valgene våre i stor grad. Hva betyr dette?
- Hva skal til for at vi mennesker skal klare å forandre oss?
- Hvordan kan ett menneske skape en forandring, en dråpe bli til en elv…. ?
Grublespørsmål
- En fransk forretningsmann (Francois-Henri Pinault) har uttalt følgende: «Bærekraftig utvikling innebærer en grunnleggende endring ved at kortene må stokkes helt om. De selskaper som skjønner dette, er de som vil dominere i fremtiden.» Hva kan han ha ment med dette? Og: Har han rett?
- Vil vi mennesker noen gang klare å motstå fristelsen til å gi etter for våre kortsiktige interesser? Vil vi − alt fra statsledere til den enkelte borger − ha viljestyrke nok til det, bare vi skjønner godt nok hva som er våre langsiktige interesser? Eller nei?
- Bør vi være opptatt av hva våre barn og barnebarn vil tenke om oss som lever nå − om de vil være sinte på oss fordi vi brukte for mange ressurser og forurenset for mye, eller om de vil være takknemlige fordi vi bremset denne utviklingen av hensyn til dem? Eller spiller det mindre rolle hva våre etterkommere vil tenke om oss?
- Er det å «tynne ut» en bestand av elg eller rådyr ved hjelp av jakt, for at det ikke skal bli for mange av dem i forhold til hvor mye mat som finnes, en form for bærekraftig forvaltning? Eller gjør vi best i å la naturen gå sin gang ved å la mange av elgene eller rådyrene lide sultedøden?
