Om vitenskap
VITENSKAP HANDLER OM Å SAMLE INN kunnskap på en systematisk måte som kan etterprøves av andre. Vitenskap handler også om å gå den allerede innsamlede kunnskapen kritisk etter i sømmene, for å undersøke om den fremdeles er riktig. Enda et kriterium for vitenskap er at det finnes et forskningsfellesskap. Det er bare når den enkelte forsker gjør sine funn tilgjengelige for sine kollegaer at de kan sømfares kritisk og innlemmes i forskningsfellessapets samlede kunnskapsforråd (dersom de holder vann).
Vi lever i et samfunn uhyre avhengig av vitenskap og teknologi, hvor nesten ingen vet noe om vitenskap og teknologi.
Carl Sagan, astronom og ateist
Innhentingen av kunnskaper foregår ut fra bestemte antagelser eller hypoteser. Også disse antagelsene/hypotesene må undersøkes kritisk. Hypoteser som virker holdbare, gjøres til teorier. Teorier som ikke lar seg motbevise gjennom kritiske undersøkelser, til tross for mange forsøk, får status som lover eller som en lære (jf. «evolusjonslæren»). Men selv en lov eller lære kan ikke regnes som absolutt sikker. Det finnes i det minste prinsipielt en mulighet for at en lov eller lære kan bli motbevist, hvor lite sannsynlig dette enn virker. Derfor er all vitenskapelig frembragt kunnskap prinsipielt sett foreløbig.
Det er vanlig å dele inn moderne vitenskap etter område. Naturstudier (fysikk, kjemi, geologi, biologi, zoologi) hører hjemme i naturvitenskapen. Men her finner vi også de mer abstrakte fagene matematikk og informatikk. Juridiske, økonomiske, sosiale og psykologiske forhold undersøkes i samfunnsvitenskapen. Og i de humanistiske vitenskaper (humaniora) arbeides det med med språk og tekst, historie, estetikk, religion og filosofi. I tillegg har vi teknologi som et område for seg. Her søkes en praktisk anvendelse av kunnskapen fra (især) naturvitenskap og matematikk, for eksempel ved å produsere nye redskaper og maskiner.
Områdene arbeider etter forskjellige metoder og fremgangsmåter. I naturvitenskapen undersøker man den fysiske natur med basis i noen få, sikre naturlover (f.eks. tyngdeloven). Fra disse undersøkelsene utleder man hypoteser (antagelser) om hvordan den fysiske virkeligheten er. I de humanistiske vitenskaper (humaniora) er det den hermeneutiske metode som gjelder. Her handler det om å forstå og finne/skape mening gjennom å fortolke tekster – i motsetning til naturvitenskapen hvor det handler om å forklare gjennom å måle, telle og veie den fysiske natur. Tekster er ikke et stykke natur som vi kan forholde oss objektivt til. Tekster er skrevet av mennesker for mennesker, og, når vi skal forstå dem, gjør vi det alltid med bakgrunn i våre (kun delvis bevisste) holdninger og oppfatninger: det som i hermeneutikken kalles vår for-dom, forforståelse eller horisont. Når vi føler at vi forstår en tekst og opplever den som meningsfull, skyldes det en sammensmeltning mellom vår egen og tekstens/forfatterens forståelseshorisont.
I samfunnsvitenskapene brukes metoder fra både naturvitenskap, f.eks. statistikk, og fra humaniora, f.eks. intervjuundersøkelser der man vil kartlegge hva folk gjør og mener om ulike emner. Siden samfunnsvitenskap handler om hvordan vi mennesker lever sammen, kan ikke dette undersøkes på samme vis som livløse gjenstander. Vi mennesker er forskjellige, og dermed kan samfunnsvitere kun si noe om allmenne tendenser og grader av sannsynlighet for at folk vil handle slik eller slik.
Aktiviteter
Redegjør for din vitenskap
Del klassen inn i tre grupper: naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Hver gruppe gir et kort skriftlig svar på spørsmålene under. Avslutt i plenum hvor dere sammenligner svarene i de ulike gruppene og filosoferer rundt dem.
- Hvorfor er vårt område viktig?
- Hva er det viktigste faget innen vårt område? Hvorfor?
- Hvorfor burde alle vite noe om dette området?
Grublespørsmål
Naturvitenskap
- Trenger vi noen sannhet utover det faktum at teorien/hypotesen (så langt) stemmer med observasjonene? Er det et problem – eller en styrke – at de fleste vitenskapelige teorier før eller senere vil bli falsifisert slik at de ikke lenger kan betraktes som sanne?
- Er vitenskapelige sannheter relative?
- Er det sant at vi er «uhyre avhengig» av vitenskap og teknologi idag? Gjelder dette på alle områder? Gi eksempler og moteksempler.
- Er det sant at nesten ingen vet noe om vitenskap og teknologi? Har vi en generell plikt til å skaffe kunnskap om det vi er avhengig av? Gi eksempler og moteksempler.
Samfunnsvitenskap
- Hvordan ville samfunnet vært dersom det ikke fantes lover? Hvis det ikke fantes domstoler som fattet bindende avgjørelser? Hvis det ikke fantes advokater som representerte hver sin part i en sak?
- Er det et problem – eller en styrke – at de fleste lover ikke kan anvendes direkte på en situasjon, men må tolkes? Hvem er best skikket til å tolke en lov?
- Ifølge Aristoteles var demokrati og tyranni to ekstreme styreformer: den ene et massens diktatur (pøbelvelde), den andre et enmannsdiktatur. Den gyldne middelvei var aristokratiet, hvor samfunnet styres av en liten elite bestående av «de beste». Hva tenker elevene om dette? Er noen mennesker bedre egnet enn andre til å styre?
Humaniora
- Er menneskeskapte ting, som for eksempel et stykke tekst, like virkelig som et stykke natur? Er kultur mer eller mindre virkelig/ekte enn natur?
- Hvordan kan det ha seg at det kan være vanskeligere å forstå hva en hundre år gammel tekst sier enn å forklare det vi observerer i et teleskop – stjerner og galakser som er milliarder av år gamle? Hva er forskjellen på å forstå og forklare?
- Hvilke fordommer har du? Hvilke for-dommer har du? Kan du beskrive forskjellen på en fordom og en for-dom?
