For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Om religion

GUDSDYRKELSE OG GUDETRO har vært en del av menneskenes liv fra uminnelige tider. Det samme gjelder forestillingene om sjelens udødelighet og et liv etter døden i form av en himmel eller helvete, eller i form av sjelevandring. Slike forestillinger har gjerne vært forvaltet av sjamaner eller prester, som enten skal ha en bedre kontakt med gudene eller det hinsidige enn andre, eller ha større kunnskap om gudenes vilje. Religion blir dermed en organisert form for virksomhet, med spesielle gudshus for ofringer, bønn og gudstjeneste.

Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet.

Arnulf Øverland, dikter

Ordet religion er imidlertid ikke så gammelt. Det stammer fra det latinske ‘religio’. Det er heller ikke entydig hva som ligger i dette begrepet. Ifølge filosofen Cicero stammer det fra begrepet ‘relegere’ som betyr ‘å tenke eller lese igjennom på nytt’. Kirkefaderen og filosofen Augustin knyttet religion til verbet ‘religare’ som betyr ‘å binde fast’, altså at religionens oppgave er å opprettholde og styrke båndet mellom mennesker og guder.

Når vi idag snakker om religion, sikter vi først og fremst til et eller annet trossystem som anerkjenner og underkaster seg høyere makter. Å være religiøs vil da si å ha respekt og ærefrykt for det hellige og opphøyede i tilværelsen. Denne respekten kommer til uttrykk i ulike former for tilbedelse, gudstjeneste og leveregler.

Moderne religionskritikere vil hevde, som Øverland i sitatet over, at religionen ikke setter oss i kontakt med noen dypere eller høyere virkelighet. Øverland trodde ikke at det finnes noen høyere makter eller noe etterliv. Han var ateist, og derfor mente han at en religion som kristendommen tvertimot bidrar til å tilsløre virkeligheten slik den egentlig er.

Øverland var slik sett enig med filosofen Karl Marx, som også var ateist og hevdet at «religion er opium for folket». Marx betraktet religion som en slags behagelig fantasirus, et middel for å skjerme oss fra livets harde realiteter, f.eks. ut fra forestillingen om at etterlivet – det evige liv – er mye viktigere enn jordelivet. Da blir det jo lettere å utholde sosial urettferdighet i jordelivet, siden dette kun er en forberedelse til det evige liv.

Religion skal bygge folk og skjerpe vår humanitet, gjøre oss mer empatiske og gjøre livet vakkert rundt oss. Gjør det ikke det, så er det ikke verdt noen ting.

Bjørn Eidsvåg, prest og artist

Selv en moderne kristen, som presten og artisten Bjørn Eidsvåg, støtter indirekte opp om en slik type kritikk når han sier at religion bør handle om dette livet: om solidaritet, humanisme, medmenneskelighet – og ytre skjønnhet. Religionen skal komme oss i møte i vårt daglige liv og gi oss glede her og nå, ellers har vi ingen bruk for den, mener han.

For vår tids kristne er det altså ikke lenger like selvsagt at mennesket skal komme det religiøse i møte. Sinnelag som kristendommen tradisjonelt har vært en forkjemper for, og som andre religioner fremdeles holder høyt i hevd – slik som fromhet, ærefrykt og underkastelse i møtet med det hellige – har mistet mye av sin appell i dagens vestlige samfunn.

Aktiviteter

Første og annen gangs lesning

Hver enkelt elev får i oppgave å lese den samme, korte teksten, for eksempel et utdrag fra Bibelen eller en annen religiøs tekst. Be deretter noen si med egne ord hva teksten handlet om. Få innspill fra minst 3-4 elever. Be så elevene lese igjennom teksten på nytt, og spør igjen hva teksten handlet om. Få innspill fra 3-4 nye elever. Undersøk sammen med klassen:

  • Kom det frem noe nytt etter andre gangs lesning?
  • Forstod vi mer av teksten etter andre gang? Eller mindre?
  • Hvis vi hadde lært teksten utenat, «by heart» som det heter på engelsk, hadde vi da forstått den bedre? Handler religion om å lese eller tenke på noe så mye at vi legger det i hjertet vårt?

Grublespørsmål

Begrepet religion

  • Kan det å tenke eller lese igjennom noe på nytt føre til at man får et mer religiøst forhold til det man tenker på / leser om?
  • Er det å forstå hva man tror på en forutsetning for religiøs tro? Eller kan man tro på tvers av all rasjonell innsikt?
  • Er du enig i at religionenes formål er å binde sammen menneske og gud? Hvis nei, hva mener du at formålet er / burde være?
  • Hva er forskjellen på å anerkjenne noe og å underkaste seg noe? Er dette en viktig forskjell i religion?

Menneskets forhold til det religiøse

  • Finnes det høyere og usynlige makter? Hvis ja, er det mulig å bevise at de eksisterer? Hvis nei, hvorfor er det da så mange som mener at de finnes og forholder seg til dem?
  • Kan man ha et religiøst forhold til noe annet enn en gud, for eksempel til en fotballklubb, en mobiltelefon – eller et annet menneske? Hva handler i så fall en slik religiøsitet om?
  • Må all religion være en form for organisert religion, med hellige skrifter og presteskap etc.? Eller er det mulig for den enkelte å ha sin egen private religion?
  • Handler alle religioner i bunn og grunn om det samme? Eller er det grunnleggende forskjeller religioner imellom?
  • Gir religionen oss en vesentlig del av virkeligheten, eller er det bare en fantasi? Kan fantasier noen ganger ha noe med virkeligheten å gjøre?
FORFATTER:
Øyvind Olsholt

Magister i filosofi fra Universitetet i Oslo hvor han arbeidet med eksistensfilosofi. I 2000 etablerte han selskapet Barne- og ungdomsfilosofene (www.buf.no) og har siden vært tilknyttet barnehager, skoler og andre institusjoner på prosjektbasis.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT