Frihet
Frihet er en av de viktigste verdiene i vårt samfunn: At alle mennesker har rett til frihet og mulighet for selvrealisering er et moderne mantra, og denne tanken er også fundamentet for menneskerettighetene. Å være fri er ansett for å være uløselig knyttet til det å leve et verdig liv. Men hva vil det nå egentlig si å være fri? Og hvor frie er vi egentlig?
Frihet betyr ansvar. Det er grunnen til at de fleste frykter den.
George Bernhard Shaw
Frihet er makten vi har over oss selv
Hugo Grotius
Ulike dimensjoner
Det er ikke lett å komme fram til noen entydig definisjon på hva frihet er. Spørsmålet om menneskets frihet er et av de store eksistensielle spørsmålene som man neppe kommer i mål med med det første. Det er mange ulike måter å forstå frihet på, og man kan kan si at det finnes ulike dimensjoner ved frihetsbegrepet. Vi kan for eksempel snakke om politisk frihet, om åndsfrihet eller om valgfrihet. Ofte bruker vi også begrepet frihetsfølelse.
Det at frihet er blitt så viktig i vårt samfunn gir oss mange valgmuligheter, men denne friheten kan også være tung å bære. I vår tid der individet i stor grad er fristilt fra forutbestemte roller og livsløp læres vi opp til at det er viktig å ta selvstendige valg: Å være fri og selvstendig fremstår mer og mer som et krav til moderne mennesker. Dermed synes individet også å skulle bære hele sin framtid på egne skuldre. Man er «sin egen lykkes smed». Å ta egne valg er imidlertid en innviklet oppgave, og friheten kan også bringe med seg angst, uro og forvirring.
I dagens forbrukersamfunn blir frihet ofte forbundet med det å kunne gjøre som man vil, eller kjøpe det man har lyst til. Frihet blir lett ensbetydende med uhemmet selvutfoldelse og forstås som fravær av begrensninger for enkeltindividet. I en sammenheng der frihet blir sterkt knyttet til materiell frihet, kan man kan lett bli ledet mot å tenke at frihet handler om uavhengighet og fravær av ansvar, og dermed om å frigjøre seg fra andre og fra forpliktelser. En slik frihetsforståelse ser bort fra at vi mennesker er avhengig av gode relasjoner til andre for å utvikle oss som frie mennesker. Den ser også bort fra det faktum at mennesker lever i fellesskap, og at det med frihet også følger ansvar.
I filosofien skiller man mellom det som kalles “negativ frihet”: frihet fra – og “positiv frihet”: frihet til. «Negativ frihet» handler da om fravær av hindringer for individets selvutfoldelse, frihet fra begrensninger. “Positiv frihet» er en på den annen side en aktiv, handlende frihet – det henspiller på det å “utøve” sin frihet (Berlin, 1969). Ut fra en positiv frihetsforståelse handler frihet om mer enn å være fri fra ytre begrensning. Frihet er også åndsfrihet – indre frihet og mental selvstendighet – samt evne og kapasitet til å styre seg selv, kjenne seg selv og ta gode valg (Taylor, 1985). En slik frihet er ingen selvfølge selv om det ikke finnes konkrete hindringer, en slik positiv frihet må oppøves og læres gjennom konkrete erfaringer.
Det filosofiske begrepet autonomi betegner menneskets evne til selv å bestemme sine handlinger og grunnlaget for sine handlinger. Et autonomt menneske er en selvstendig aktør, og ikke en brikke, i livet. Grunnene for hvordan personen handler er personens egne grunner. Den mest kjente filosofen som knyttes til begrepet autonomi er Immanuel Kant. Det autonome mennesket er en «selvlovgiver», ifølge Kant, et menneske som benytter seg av sin egen fornuft og styrer seg selv basert på fornuftens morallov. Kant skriver i et kjent sitat fra skriftet «Om opplysning» (1784): “Ha mot til å benytte deg av din egen fornuft!” Frihet handler da også om mot – mot til å tenke selv og gjøre det en mener er rett, ikke bare for seg selv, men for samfunnet som helhet.
Til syvende og sist handler dermed frihet kanskje like mye om å kunne si nei til seg selv som å kunne følge alle sine impulser og lyster? Man kan hevde at frihet dypest sett handler om å makte å velge å gjøre det man synes er godt. Som Gandhi sier det: «Freedom is when your mind, heart and action are in harmony».
Aktiviteter
Harry, det er ditt valg!
“Det er valgene våre som viser hvem vi egentlig er,” sier Humlesnurr til Harry Potter i boka Mysteriekammeret. Harry er bekymret. Han og den onde trollmannen Voldemort, eller Tom Venster, har forbausende like egenskaper. De kan for eksempel begge snakke slangens språk. Begge er dyktige magikere, og det er en slags forbindelse mellom dem. Harry bekymrer seg for om han også er tiltenkt en plan i den onde hensikt. Rektor ved Galtvort skole, den kloke trollmann Humlesnurr, sier da til Harry: “Det er valgene våre som viser hvem vi egentlig er, Harry, langt mer enn evnene.”
Elevene kan se et klipp fra filmen, lese et utdrag fra boka, eller scenen kan gjenfortelles for elevene. Be dem deretter reflektere over følgende spørsmål:
- Er det slik Humlesnurr sier, at det er valgene våre som viser hvem vi er? På hvilken måte?
- Kom med egne eksempler på valgsituasjoner dere står overfor, for eksempel under koronakrisen. Hvordan viser valgene dine i disse situasjonene hvem du er som menneske og hvilke verdier du har?
- Hvilke verdier kan komme i konflikt i situasjoner der du er under press, eller der samfunnet er i krise? (For eksempel valget mellom å være lojal mot myndighetenes retningslinjer, eller gjøre noe du selv har veldig lyst til?)
- Er vi frie til å ta egne valg her i livet? Hva kan hindre oss i å ta selvstendige eller gode valg? Hva påvirker oss i våre valg?
Tips til hjemmeoppgave:
1.Elevene kan gjøre ovenstående refleksjonsoppgave hjemme. Som del av oppgaven kan de, hvis det er muligheter for det, diskutere en eller flere av spørsmålene med andre i digitale samhandlingsrom eller dele noen av svarene sine.
2. Oppgaven kan utvides og aktualiseres ytterligere under koronakrisen ved å få elevene til å lese kronikk av Thomas Hylland Eriksen fra nrk.no: Når støvet har lagt seg (passer best for 9./10. trinn).
Med utgangspunkt i Humlesnurrs utsagn, reflekterer Hylland Eriksen her over hvilke valg og muligheter koronakrisen åpner for. Hva velger vi å gjøre ut av den situasjonen som verden nå har havnet i? Hvilke valg tar vi når krisen er over? Krisen kan gi ettertanke og få oss til å stille spørsmålet: Hva slags samfunn vil vi ha?
- Hva ville du ønske å forandre ved måten vi lever på i vårt samfunn?
- Er det noe du ønsker å forandre på ved dine egne vaner og livsstil?
- Koronakrisen har vist oss at vi kan endre hverdagen vår drastisk når det er nødvendig. Er det andre valg som kunne være nødvendige i verden i dag, men som er vanskeligere å ta fordi konsekvensene er fjernere?
3. Et etisk dilemma er en vanskelig valgsituasjon der det kan være krevende å avgjøre hva som er rett eller galt. I et etisk dilemma kan vi oppleve at våre verdier kommer i konflikt. Elevene kan reflektere over følgende:
- Hvilke etiske dilemmaer oppstår i kjølvannet av koronakrisen? Hvilke etiske dilemmaer står dere selv, eller vi som samfunn oppe i hver dag? Forsøk å finne egne eksempler fra media eller fra egen hverdag.
- Lag din egen problemstilling med utgangspunkt i noen av de følgende stikkordene og skriv en kort reflekterende tekst der du får fram både egne tanker og mulige argumenter og motargumenter. (Stikkord – hytteforbud, hamstring, inkludering, sosial distansering, frihet/lydighet, fotballtrening, treningssenter, solidaritet, samfunnsansvar, tillit, digital kommunikasjon)
Frihet og ansvar
Vil frihet si å være fri for ansvar? Eller må vår frihet balanseres mot ansvaret for fellesskapet? Under Koronakrisen blir plutselig vår frihet begrenset på en måte vi ikke er vant med. Vi får lover mot å dra på hytta, mot å sparke fotball og gå på fest, og mange føler seg kanskje som satt i bur i sitt eget hjem.
“Friheten er som luften. Først når en ikke har den, merker en hva den betyr.” Giacomo Matteotti
“Frihet betyr ansvar. Det er grunnen til at de fleste frykter den.” George Bernhard Shaw
Forslag til hjemmeppgave
- Be elevene lese sitatene over. De skal deretter skrive to avsnitt om når de føler seg frie, og når de føler seg ufrie i hverdagen, slik den er nå. Hvordan føles det at friheten deres nå er så begrenset?
- Hva vil det si at frihet betyr ansvar? Hvorfor følger det ansvar med å ha frihet?
- Er det slik at frihet vil si å kunne gjøre akkurat som en selv vil? Hvordan begrenses vår frihet av ansvaret for våre medmennesker? For eksempel, er jeg fri til å bokse en annen i nesa?
- Hvorfor er det slik at myndighetene nå tenker at det er viktig å begrense alles frihet av hensyn til fellesskapet? Tenker du at det er bra at myndighetene tar slike valg på vegne av folket, eller ikke?
- La elevene gjerne dele sine tanker om temaet i et digitalt rom, enten gjennom chat eller samtale.
Pharrell Williams: Freedom
Elevene ser musikkvideoen og hører sangen “Freedom” av Pharrell Williams. Be elevene legge merke til både tekst og bilder og notere individuelt hva de legger merke til. Hvilke scener/bilder brukes i filmen for å illustrere frihet? Hvilke ulike former for frihet vises fram? Hvilke detaljer (ord og bilder) legger elevene mest merke til? Be elevene snakke sammen to og to og ha deretter en samtale i plenum. Spørsmålene under eller Grublespørsmålene kan brukes som inspirasjon til samtalen.
- Hvilke eksempler finnes i videoen på at mennesker har fått sin frihet begrenset?
- Hvilke eksempler finnes på at noen mennesker gjør opprør eller forsøker å frigjøre seg?
- Videoen viser ulike former for ufrihet. Hvilke?
- Hvilke ulike dimensjoner ved frihet (eller former for frihet) berører videoen/sangen?
- Kan man på noen måte være fri selv om ens ytre frihet er begrenset (f.eks. om man er slave eller i fengsel)?
- Har religion noe med frihet, eller ufrihet, å gjøre?
- Har naturen noe med frihet å gjøre?
- Noen ganger sier vi at vi føler oss fri. Hva kan det bety? Er frihet en følelse?
- Hva viser bildene eller teksten om hvordan vi kan være viktige for hverandres frihet?
- Hvordan kan vi begrense andres frihet?
- Hvordan kan vi styrke andres frihet?
- Man sier ofte at et ideal om menneskets frihet er grunnlaget for menneskerettighetene. Kan dere nevne noen menneskerettigheter som har med frihet å gjøre?
- Kan materielle ting gi oss frihet, og kan de også gi oss ufrihet?
Er vi født sånn eller blitt sånn?
Hvorfor er vi egentlig som vi er? Dette er et ugjennomtrengelig spørsmål, men like fullt kan det være interessante å reflektere over. Diskusjonen om arv og miljø fortsetter, og psykologisk forskning gir oss stadig ny innsikt om samspillet mellom disse faktorene. Vis et klipp fra NRK-serien «Hjernevask» (nrk.no), eller gi elevene en kort tekst om temaet. Dette kan være utgangspunkt for samtaler om hva som påvirker oss i livet, og hvordan vi kan forholde oss til både arvelige og sosiale faktorer.
- Hva påvirker hvem vi er og hvordan vi oppfører oss? Arvelige egenskaper? Miljøet vi har rundt oss? Begge deler? Våre egne valg? Noe annet?
- Er det som synes naturlig og for mennesket, nødvendigvis et resultat av natur, eller kan det også være noe man har lært?
- Hvor mye frihet har vi til selv å velge hvem vi blir?
- Hva er det vi kan forandre her i livet, og hva kan vi ikke forandre?
- Hvilke faktorer kan påvirke vår evne til å ta egne valg?
Om frihet: Sitater av Viktor Frankl
Søk på Google Bilder etter sitater av den østerrikske psykiateren Viktor Frankl, som overlevde Holocaust. Bruk for eksempel følgende sitat: «The last of human freedoms is the ability to choose one’s attitude in any given set of circumstances».
Be elevene lese sitatet nøye og i fellesskap forsøke å tolke hva det betyr. La elevene finne eksempler på situasjoner fra virkeligheten som illustrerer det Frankl sier.
- Kan man være fri selv om man er i fengsel? I så fall på hvilken måte?
- Vi har på norsk et uttrykk som sier: «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det». Hva kan dette uttrykket bety, og er det noe i det?
- Kan man velge hvordan man forholder seg til alle situasjoner og hendelser? Hvis ja, hvordan? Hvis nei, når kan man eventuelt ikke velge det?
- I hvilken grad kan man påvirke egne tanker og følelser?
“Sokratisk dialog” om frihet
La elevene tenke seg om og finne egne historier (fortellinger fra eget liv) som de synes belyser hva frihet er. Be dem finne en liten historie der de selv, eller andre som de har observert, er hovedperson. Elevene kan fortelle historiene etter tur.
Velg deretter en eller flere av elevenes fortellinger for å utforske hva frihet er. (Se også Metode for å lese mer om hvordan man kan lede en Sokratisk dialog).
- Hvilke(t)øyeblikk i fortellingen er det som kan fortelle oss noe om hva frihet er?
- Hvilken dimensjon ved friheten er det som kommer til uttrykk i denne fortellingen?
- Hva er frihet hvis vi tar utgangspunkt i denne historien?
- Er det andre historier som gir en helt annen forståelse av frihet? I så fall hvilken?
Har vi frihet til å kunne påvirke egne følelser?
Ta utgangspunkt i sitatet over og reflekter sammen med elevene om hva det kan bety.
- Er det slik at vi på noen måte kan påvirke hva vi selv føler, eller slett ikke? Hvis ja, i så fall hvordan?
- Kan noen komme med et eksempel på en gang de har valgt å forsøke å endre eller påvirke egne følelser?
- Finnes det eksempler på følelser man selv ikke kan påvirke?
- Er lykken et valg vi tar? Sagt annerledes, er lykken en holdning til livet, mer enn et resultat av omstendigheter og tilfeldigheter?
- Kan våre tolkninger av det som skjer med oss kanskje påvirke våre følelser i en situasjon? Kan det å tenke annerledes også få deg til å føle annerledes?
- Det er et gammelt uttrykk som sier: “Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, som er viktig…” Hva kan dette bety?
Grublespørsmål
Frihet
- Hva er frihet?
- Er frihet og avhengighet motsetninger, eller kan man være fri og avhengig samtidig?
- Gi eksempler på situasjoner der du føler deg fri. Kan frihet sies å være en følelse?
- Kan man være totalt fri? Er det et mål å være helt fri?
- Eller, kan man få for mye frihet?
- Er vår frihet knyttet til bare gode følelser, eller kan frihet også bære med seg vonde følelser?
- Er frihet noe medfødt, eller er det noe vi lærer?
- Hva gjør oss frie, hva gjør oss ufrie?
- Hvordan kan vi fremme, eventuelt hemme, andres frihet?
- Finnes det forskjellige former for frihet?
Valg
- Hva vil det si at et valg er fritt?
- Hvordan kan man vite hvilken vei man skal velge her i livet?
- Hva kan hjelpe deg til å ta gode valg?
- Vil forvirring alltid være en del av livet, eller er det et mål å bli sikker på hva man mener og vil?
- Hvem eller hva påvirker deg i dine valg?
