For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Menneskeverd og likeverd

NÅR VI SNAKKER OM MENNESKEVERD, kan vi begynne med å spørre hva som er forskjellen på det å leve kontra det å eksistere. En flyktning som har måttet forlate hus og hjemland og bare må overleve fra dag til dag i en provisorisk flyktningeleir, har fortsatt en menneskelig eksistens. Men kan han eller hun sies å leve, i betydningen leve et verdig liv? Det er tvilsomt –et godt eller verdig liv fordrer noe mer enn at man bare eksisterer.

Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Nordahl Grieg

Respekten for menneskeverdet er av mange i vår tid ansett som en grunnverdi man må kjempe for og hegne om for å skape et humant og godt samfunn. Ifølge artikkel 1 i menneskerettighetserklæringen har alle mennesker like stor verdi og krav på de samme rettighetene. Men hva ligger det egentlig i begrepet menneskeverd? Og hva er et verdig liv?

Den greske filosofen Aristoteles utviklet for mer enn to tusen år siden et begrep om lykke som han kalte eudaimonia eller «menneskelig blomstring», et begrep han satte i sammenheng med menneskets iboende trang til å realisere sine evner og anlegg. En slik hang kan sies å være en del av menneskets natur. Bare når vi gis muligheten til å realisere våre evner og anlegg, og benytter oss av denne muligheten, vil vi blomstre og trives som mennesker, mente Aristoteles. Ut fra en slik tanke blir det krenking av menneskeverdet når man hindrer folk i å ta egne valg og realisere sine evner og anlegg. Et eksempel på dette kan være hvis man hindrer barn i å få gå på skole, eller når miljøet i en skoleklasse av ulike grunner ikke gir grobunn for at den enkelte elev skal få trives, lære og blomstre.

Menneskeverd er altså uløselig knyttet til hvordan vi behandler hverandre, både på det personlige plan og i de fellesskap vi er en del av. Viser våre holdninger og handlinger at vi fremmer respekten for menneskeverdet?

Aktiviteter

Hva er et verdig liv?

Få elevene til å skrive stikkord (gjerne på fargerike ark/post it-lapper) om hva som skal til for at de (hver og en) skal ha «et blomstrende liv» (jfr. Aristoteles). Hva skal til for at du skal kunne trives og utvikle deg (blomstre)? Hvilke kriterier må oppfylles? Sett stikkordene opp på veggen og ha en samtale rundt dem. Lag eventuelt lister som viser hva som kan hemme eller fremme realiseringen av disse kriteriene. Hva hindrer deg i å blomstre og trives? Denne aktiviteten kan også brukes som en alternativ måte å lage klasseregler på: Hvordan kan vi (her i klassen) gi hverandre muligheten til å ha «et blomstrende liv»?

  • Hva skal til for at et menneske skal kunne «blomstre»?
  • Hva er grunnleggende behov hos et menneske, og hva kan vi kalle luksusbehov?
  • Kan vi mennesker klare å «blomstre» helt på egen hånd?
  • Hvordan kan vi hjelpe mennesker nær oss og rundt oss til å «blomstre»?
  • Hvordan kan vi hindre dem i dette?

Få deretter elevene til å tenke over og foreslå situasjoner der mennesker lever, men ikke lever et verdig liv? Hvilke omstendigheter kan sies å ta fra oss menneskeverdet? Ut fra dette, hvilke kriterier kan vi sette for at et menneskes liv kan sies å være et verdig liv?

Har vi et ansvar for å fremme menneskeverdet?

Introduser Mahatma Gandhis sitat: «You have to be the change you want to see in the world». Har man tid, kan man vise klipp fra storfilmen Gandhi (regi: Richard Attenborough). Samtal rundt spørsmålene:

  • Hva kan Gandhi ha ment med det han sier i sitatet? Hva innebærer det å “be the change”?
  • Hva kan dette utsagnet ha med menneskeverd å gjøre?
  • Hva vil det si i praksis å respektere andres menneskeverd?
  • Har vi et ansvar for å bidra til å fremme respekten for menneskeverdet? I så fall, hvordan kan vi gjøre dette?
  • Gandhi jobbet blant annet for å bedre situasjonen for de “kasteløse” i India. Gi andre eksempler på situasjoner der menneskers verd ikke er blitt, eller blir, respektert. Er det noe vi kan gjøre med dette?

Menneskeverd og utdanning

Fortell historien om Malala, en skolejente som ble skutt av religiøse fundamentalister (Taliban) fordi hun tok til orde for jenters rett til skolegang, og som fortsetter denne kampen etter at hun mirakuløst overlevde skuddskadene i hodet. Dette fikk hun Nobels fredspris for i 2014 (sammen med den indiske aktivisten Kailash Satyarthi, som i en årrekke har kjempet mot barnearbeid). Vis videoklipp som formidler Malalas budskap.

  • Er utdanning knyttet til menneskeverd? Hvorfor (ikke)?
  • Er utdanning en forutsetning for menneskeverd? Hvorfor (ikke)?
  • Finnes det grunner for at jenter (til forskjell fra gutter) ikke skal få gå på skole? Hvorfor (ikke)?

Å begrunne menneskeverd

Få klassen med på en samtale med utgangspunkt i spørsmålet: Hvordan begrunner vi menneskeverdet? På forhånd kan elevene i smågrupper få i oppgave å lese en kort tekst om hvordan ulike religioner (de fem «store») og livssyn begrunner menneskeverd, så kan de fortelle kort om «sitt syn» før dere utforsker spørsmålet i fellesskap.

  • Når begynner menneskeverdet? Idet et barn blir født, eller før?
  • Hvordan har synet på menneskeverd forandret seg? Var et liv verdt mindre før enn nå (for eksempel i vikingtiden)?  Hva har bidratt til at man setter menneskeverd høyere nå enn før?
  • Er mennesker mer verdt enn dyr? Hvis dere mener at dyr har egenverdi, finnes det noen grense for hvor små/ubehagelige dyrene kan være før de ikke lenger har noen verdi? Har noen dyr mer verdi enn andre?
  • Har naturen en iboende verdi? Kan et tre, et fjell en blomst ha en egenverdi? Hvis så, betyr det at «alle blomer lyt få stå…»?Blir vi mennesker mindre verdt hvis vi tenker at vi ikke er mer verdt enn en blomst eller en stein?

Likeverd

Drøft den berømte formuleringen fra den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776: «Vi holder disse sannheter for å være selvinnlysende, at alle menn(esker) er skapt like, at de er utstyrt med visse umistelige rettigheter, og blant disse er liv, frihet og søken eller lykke.»

  • Er det sant at alle mennesker er skapt like? Eller er det ikke heller slik at vi mennesker skapt ulike?
  • Hva kan de som skrev denne formuleringen ha ment med å si at alle mennesker er skapt like?
  • Hva vil det si i praksis å behandle alle mennesker som om de er like, eller snarere like mye verdt?
  • Hvilke fordommer og holdninger kan vi se, både hos oss selv og andre, som er i strid med likeverdsprinsippet?
  • Hvilke utfordringer har vi i dagens samfunn når det gjelder å fremme likeverd mellom alle mennesker?
  • Gi eksempler på utsagn eller skjellsord som i praksis nedvurderer enkelte grupper eller mennesker.
  • Hvordan kan vi gjennom ting vi sier eller gjør hindre andres følelse av å ha lik verdi som mennesker?

Menneskeverd/likeverd og funksjonshemming

Vis noen klipp fra TV serien «Ingen grenser» (NRK) der folk med fysiske funksjonshemninger gjennomfører en villmarksekspedisjon. Ha en samtale rundt spørsmålene:

  • Er vårt menneskeverd avhengig av vår fysiske og mentale utrustning?
  • Har menneskeverd noe med hvor flinke eller friske eller «vellykkede» vi er?
  • Hva er det som skjer når en deltaker med cerebral parese går fra å være «han rare som sikler», og som mange føler ubehag ved å se på, til å bli helten alle heier på, slik vi ser i serien «Ingen grenser»? Hvorfor tror dere dette skjer?

Vis videoklipp av «Marte» som holder tale ved åpningen av Grunnlovsjubileet, der hun bl.a. sier at «Vi med Downs er like mye verdt som andre…»:

  • Har Marte rett i det hun sier? Eller er dette bare noe man sier i festtaler, men som ingen egentlig mener for alvor?
  • Er alle mennesker like mye verdt uansett om de har et handikap eller ikke?

 

 

Å redusere andres menneskeverd

Opp gjennom historien har ulike begrunnelser blitt gitt for å begrunne undertrykkelse eller diskriminering av andre. Reflekter rundt hvilke begrunnelser som er blitt gitt for å redusere andres menneskeverd og behandle andre som underordnet.

  • Hva er rasisme? Hvordan bryter rasistiske forestillinger med tanken om menneskeverd og likeverd?
  • Gi eksempler på hvordan rasistiske forestillinger har begrunnet diskriminering og undertrykkelse av folkegrupper.
  • Hvilke grunner tror dere ligger bak rasistiske utsagn og forestillinger? Hvorfor hever noen seg selv ved å tråkke på andre?
  • Hvordan bryter rasisme med de grunnleggende prinsippene i menneskerettighetene?
  • Hvilke begrunnelser har opp gjennom historien bitt gitt, og blir fortsatt gitt for å diskriminere andre? Er begrunnelsene legitime? Hvorfor, hvorfor ikke?

 

Grublespørsmål

Menneskeverd

  • Hva skal til for at et menneske skal ha et verdig liv?
  • Hva vil det si at alle mennesker har lik verd?
  • Hva betyr det i praksis å respektere en annens menneskeverd? Kom med eksempler, gjerne fra eget liv.
  • Hva har menneskeverd med respekt og toleranse å gjøre?
  • Er menneskeverd noe «medfødt», eller er det noe man må gjøre seg fortjent til?
  • Er menneskeverd uavhengig av hvordan et menneske oppfører seg eller handler, det vil si hvilke valg det tar i livet sitt?
  • “Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred”, sier Nordahl Grieg. Hva mener han med dette, tror dere?
  • Hvordan kan undertrykkelse av menneskeverdet føre til konflikt og uro, hevn og opprør?

Likeverd

  • Hva betyr likeverd?
  • Er likeverd det samme som likhet? Hvis ikke, hva er forskjellen?
  • Hvorfor kan det være vanskelig for oss å se bak ytre forskjeller og respektere hverandres menneskelighet?
  • Vi har lett for å tenke i kategorier som «vi» og «dem», «oss» og «de andre». Er det naturlig å synes at mennesker i egen kultur eller gruppe er mer verdt enn andre? Er det riktig?
  • Gi eksempler på at mennesker ikke blir behandlet som likeverdige. Reflekter over hvorfor dette skjer.
  • Vi er oss selv nærmest: Hvorfor er det slik at når 12 mennesker blir skutt i Paris, strømmer millioner ut i gatene, mens når IS dreper for fote i Syria, rister vi det raskt av oss? Må det være slik? Er det en motsetning mellom slike reaksjoner og det å respektere alle menneskers verd, eller ikke?
  • Hvordan kan vi i praksis fremme respekten for menneskeverdet?
FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker, lektor og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber nå som seniorrådgiver i Dembra ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Har bred erfaring og utdanning i filosofi som metode i skolen både fra Norge og England. Ingun har vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis gjennom mange år og har hatt en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT