Kjærlighet og forelskelse

#modernekjærlighet

Finn bidragene til Aftenposten SiD;s skrivekonkurranse for ungdom: #moderne kjærlighet på nett. Elevene leser de korte tekstene og formulerer sitt eget bidrag, eventuelt svarer på en av tekstene. Bruk elevtekstene som utgangspunkt for samtale.

• Finnes det ulike former for kjærlighet? Hvilke?
• Er ungdoms syn på kjærligheten annerledes enn det var før i tiden (for 50 år siden, for 100 år siden)? Hva er likt eller annerledes?
• Påvirker sosiale medier dagens unge i deres kjærlighetsliv? I så fall hvordan?
• Er dere enig med en av skribentene i at søskenkjærlighet burde oppvurderes, og at verdien av søsken noen ganger blir glemt i dagens samfunn?
• Er det å oppleve kjærlighet en forutsetning for å leve et godt liv, eller kan man leve helt fint uten kjærlighet?
• For mange i Vesten ansees det som en menneskerett å kunne elske hvem man vil, også noen av samme kjønn. På hvilken måte kan man fremme denne retten for alle?
• Er det slik at homofili er fullt og helt akseptert i Norge i dag, eller har vi fortsatt en vei å gå?  Hva hindrer og hva fremmer likeverd på kjærlighetens område?

Tegn kjærligheten!

Elevene får ark og fargeblyanter og får tid til å lage en tegning ut fra sine assosiasjoner til spørsmålet «Hva er kjærlighet?» Bruk elevenes tegninger som utgangspunkt for å snakke om ulike former for kjærlighet. Se grublespørsmålene under.

Sanger om kjærlighet

Be elevene finne eksempler på sanger (eller dikt) som de synes uttrykker noe viktig om kjærlighet, eller finn egne eksempler på gode sanger som handler om kjærlighet. Hør på sangene og snakk om hva de formidler, i kombinasjon med med grublespørsmålene til temaet.

Her er noen eksempler på sanger som elever har kommet med:

Kjærlighet før og nå: Romeo og Julie (William Shakespeare)

Historien om Romeo og Julie er en klassisk og udødelig fortelling om ung, romantisk kjærlighet. Stykket er en hyllest til romantisk lengsel og ekstatisk lidenskap, og sjelden har vel kjærligheten vært ikledd vakrere og mer blomstrende metaforer.

I Romeo og Julie stiller Shakespeare ulike oppfatninger av kjærlighet opp mot hverandre, og dette gjør stykket til en studie i kjærlighetens vesen. Innledningsvis er Romeo avstandsforelsket i en kald og kysk ung kvinne ved navn Rosalind. Denne relasjonen representerer det høviske (og kanskje livsfjerne) kjærlighetsidealet i datidens litteratur. Som kontrast presenterer Shakespeare så den ekte, intense og lidenskapelige kjærligheten som oppstår mellom Romeo og Julie. Denne kjærligheten stilles også opp mot andre og mer prosaiske syn på kjærligheten blant stykkets karakterer: Samsons og Gregorios nedverdigende syn på kvinnen som rent objekt for mannlig erobringstvang, og Mercutios ironiske reduksjon av kjærlighet til sex. Disse posisjonene er lett overførbare til en moderne kontekst.

Les utdrag fra stykket sammen med elevene og tematiser synet på kjærligheten før – og nå. Få elevene til å reflektere over hvilke idealer for den romantiske kjærligheten som finnes i dagens samfunn, og i hvilken grad dette har forandret seg.

• Forbudt kjærlighet er et tema i mange romaner/filmer. Er det slik at forbudt kjærlighet er mer romantisk? Blir kjærligheten mer intens når man må kjempe for den?
• Hvordan har synet på kjærligheten forandret seg opp gjennom tidene. Tror dere unge i dag har helt andre idealer enn unge for 100 år siden, 200 år siden? Hvordan tror dere disse forventningene/idealene påvirker de unges opplevelse av kjærlighet?
• Hvilke kulturelle og religiøse forskjeller tror dere det er i synet på kjærligheten? Er opplevelse av kjærlighet noe som avhenger av kulturen du lever i, eller er kjærlighet noe universelt og allmennmenneskelig?
• Er slik romantisk lidenskap som Romeo og Julie opplever, noe som kan vare?
• Er forelskelse og kjærlighet noe forskjellig, eller er det to sider av samme sak?
• Er det slik at kjærligheten kan overvinne alle hindringer?

Sjalusi

«Han/hun var syk av sjalusi,» sier vi gjerne. Sjalusi beskrives som oftest i negative ordelag: som gift i parforholdet, som en selvdestruktiv kraft. Sjalusi kan oppstå i viktige relasjoner, når det er noen man er redd for å miste. Det kan være i forholdet til en venn eller en kjæreste, til bror eller søster. Når sjalusien er sterk, kjennetegnes den av vonde følelser som engstelse, uro, skam eller sinne. Vonde tanker og fantasier kan hjemsøke deg, selv om mistanker kan vise seg å være grunnløse. Vedvarende sjalusi kan føre til dårlig selvbilde og depresjon. Men er sjalusi nødvendigvis noe negativt? Hører det ikke naturlig og uunngåelig til det å knytte seg til et annet menneske? Litt sjalusi er bare sunt, sier mange, men hvor går grensen?

Ta utgangspunkt i følgende sitater:

• «Kjærlighet uten sjalusi ville være som gulasj uten paprika.» (Kristina Augusta)
• «Sjalusi venter ikke på grunner.» (Mahatma Gandhi)
• «Sjalusi er ikke angsten for å miste, det er angsten for å dele» (August Strindberg)
• «Sjalusi er kunsten å såre seg selv mer enn man sårer andre» (Alexandre Dumas)

Bruk sitatene og be elevene si seg enig eller ikke enig og komme med argumenter for og mot utsagnene. Del eventuelt gruppa i to og tildel roller. Noen argumenterer for, og noen mot.

• Er sjalusi noe naturlig og uunngåelig, eller er det følelser vi kan unngå?
• Kan man føle kjærlighet uten å føle sjalusi?
• Vi bruker ofte begreper som «mannen min», kjæresten «min». Kan man eie et annet menneske? Er det å være sammen å eie hverandre litt, eller ingenting?
• Kan man bevare sin frihet når man er i et forhold?
• Er sjalusi alltid noe dårlig, eller kan det være bra å føle sjalusi?
• Er det noen forskjell på sjalusi og misunnelse?
• Hva skaper sjalusi?
• Hvilke andre situasjoner enn det som har med kjærlighetsforhold å gjøre kan skape sjalusi?
• Hvordan kan man takle følelsen av sjalusi?

Å følge normer eller gjøre opprør? Kristin Lavransdatter (Sigrid Undset)

I romanen Kristin Lavransdatter blir den unge Kristin forelsket i en eldre og verdensvant mann som ansees å være et helt upassende parti for en ung, veloppdratt kvinne. Hun forelsker seg og velger å gå på tvers av normene som familien og troen krever at hun følger. Hun kjemper med ambivalente følelser – frihetsfølelse og anger, kjærlighetslykke og skam.

Les utdrag av romanen, se eventuelt utdrag av filmen, med påfølgende samtale.

• Kjenner dere andre eksempler på situasjoner/historier der noen må velge mellom å «følge sitt hjerte» og å følge normer og regler?
• Hva synes dere er riktig? Er det opplagt at det alltid er riktig å følge kjærligheten når man finner den, selv om det går på tvers av familie/religion? I hvilken grad skal man ta hensyn til familien?
• Kan man bli lykkelig i et kjærlighetsforhold som gjør andre ulykkelige? For eksempel ved utroskap?

Kjønnsroller og kjærlighet: «Tatt av kvinnen» (Erlend Loe)

Les utdrag fra boka (for eksempel s. 10-11, avsnitt 5-9), eller se klipp fra filmen og snakk med elevene om hva som her uttrykkes om kjærligheten. Hovedpersonen i boka Tatt av kvinnen sliter med å vite hva han egentlig føler og ønsker. Han havner mer eller mindre passivt i et forhold til en kvinne, og undrer seg over hva det vil si å føle kjærlighet. Boka tematiserer også kjønnsroller. Hvem skal ta initiativ, og hvem skal bestemme? Hvordan påvirker kjønnsrollene vår atferd i parforhold?

Finn andre eksempler fra serier og filmer som elevene ser på, i samarbeid med elevene selv. Hvordan fremstilles kjønnsrollene?

Be elevene liste opp det de mener er forventninger til kvinner, og til menn, i samfunnet i dag. Lag to kolonner. Er det samme forventninger til hvordan kvinner og menn skal oppføre seg i parforhold, eller ikke?

• Er det slik at det i dag er likestilling på kjærlighetens område, eller ikke? Kan kvinner like gjerne ta initiativ til romantiske forhold som menn?
• Påvirker kjønnsrollemønster vår opplevelse av kjærlighet?
• Er det viktig med likestilling for at kjærlighet mellom mann og kvinne skal «blomstre», eller ikke?
• Er det likestilling mellom kjønnene i Norge i dag? Er det ulike forventninger til jenter og gutter?
• Er det slik at «motsetninger tiltrekker hverandre», eller er det mer slik at «like barn leker best»?
• I en berømt sang heter det: «If you love somebody, set them free». Hva kan det bety?
• Kan man få et lykkelig forhold om en part er svak og en er sterk i forholdet? Eller må begge parter være like sterke/bestemme like mye?
• Kan man si at kjærlighet er et valg, eller er den bare noe som «kommer til deg»? Kan man velge, eller lære, å elske noen?

Kjærligheten som ideal: Utdrag fra Agnar Mykle: «Sangen om den røde rubin»

«Nu om kjærligheten. Da Ask hadde vært tre uker i den nye byen ble han plutselig overfalt av en dyp ensomhetsfølelse og en like dyp ømhetstrang. Han var jo kommet til denne byen for å finne (eller skape) den røde rubin; han trodde ikke at denne livets skjønneste og vakreste skatt kunne bo i en kvinne; derimot trodde han at hvis han fant den riktige kvinnen, kunne de sammen finne de vises sten; samhørigheten med en kvinne ble hans dypeste lengsel. Han hadde vært sammen med kvinner, men å høre sammen med en kvinne hadde han aldri opplevet. Ask hadde aldri hatt en søster å skjenke sine blomster til; derfor gav han dem nu i sine tanker til Henne, den ene, den eneste, som ikke ville le av ham når han ble henført av noe vakkert, som ikke ville håne ham når han led under et annet menneskes ulykke, som ikke ville straffe ham når han sa en sannhet. Henne. (…) Han visste hun måtte være noe utenfor det vanlige, og dog fylt av menneskelighet. Han visste at i samme øyeblikk som han så henne, ville han elske henne.»

• Er hovedpersonens romantiske drøm om å oppleve kjærligheten bare en utopisk drøm, eller er det en vakker skildring av hvordan det føles å bli forelsket?
• Går det an å bli forelsket ved første blikk, eller er det en romantisk myte?
• Kan man bli forelsket i et ideal, mer enn i et virkelig menneske?
• Er det slik at to mennesker bare hører sammen, eller er det vår lengsel etter kjærlighet som skaper denne forestillingen?
• Er det slik at alle drømmer om kjærligheten hvis de ikke opplever den?
• Kan man leve uten kjærlighet?
• Finnes det noen som er «den rette» for deg, eller er det slik at man må forandre seg og tilpasse seg for å bli «den rette» eller være god for den man vil være sammen med?