Fordommer og diskriminering

All that we share

Vis klippet “All that we share”, en reklame fra TV2 Danmark. Få elevene til å reflektere over hvor lett vi har for å sette folk i bås basert på overfladiske ytre kjennetegn og egne fordommer. Slike båser skaper lett kunstige skiller mellom mennesker og hindrer kontakt.

Hvilke båser putter elevene andre i? Basert på hvilke kjennetegn? Hvordan kan vi bryte opp båsene og skape kontakt som bryter ned barrierene mellom oss? Gjennomfør gjerne en tilsvarende praktisk øvelse med elevene som inngang til refleksjon, eller be dem komme med eksempler på “båser” som mennesker/ungdom i deres nærmiljø kan bli satt i.

• Hva vil det egentlig si å sette folk i bås? Få elevene til å forsøke å definere uttrykket og komme med eksempler.
• Hvorfor har vi så lett for å putte folk i bås?
• Hvordan føles det å bli satt i bås av andre?
• Kan det å “plassere” folk på denne måten, uten å kjenne dem, begrense deres frihet? I så fall hvordan?
• Kan båstenkning være begrensende for oss selv?
• Er det noe som kan få oss til å se gjennom eller forbi båsene og se individet for det det er?

Hvordan påvirker fordommer atferd?

Vis den lille filmen fra Unicef som er laget for å vise hvordan klær og utseende kan påvirke vår behandling av andre mennesker. Få elevene til å relatere filmen til aktuelle situasjoner i eget liv. Er det slik at vi dømmer andre ut fra slike ytre faktorer? Hvordan kan dette handle om fordommer? Hvordan ville vi selv ha reagert?

• Hvorfor tror dere folk behandlet jenta forskjellig ut fra hvordan hun var stelt og kledd?
• Hvilke tanker eller forestillinger (fordommer) tror dere klærne/utseendet aktiverte? Hvorfor fikk dette mange til å behandle henne annerledes?
• Er vi mer tilbøyelige til å hjelpe eller snakke til noen som er lik oss selv, enn dem som vi tenker er “annerledes”?
• Tenk etter om du kan finne en situasjon som likner og som du selv kunne vært i. Er det situasjoner der du ville behandle folk forskjellig ut fra hvordan de er kledd? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvilke tanker eller forestillinger ville i så fall ligge bak?
• Hvordan reagerer dere på at folk behandlet den skitne jenta så dårlig? Synes dere det var riktig/galt eller ingen av delene?

“Inngrupper” og “utgrupper” – Hvordan kan fordommer oppstå?

Fortell elevene om det kjente sosialpsykologiske eksperimentet til Muzafer Sherif fra 1960-tallet, «Robbers Cave Experiment», og vis klippet fra youtube. Sherif og kollegaene hans viste hvor lett vi mennesker har for å dele oss inn i grupper og tenke i kategoriene «oss» og «dem». Gruppa vi føler vi hører til, kalles i psykologiske termer gjerne inngruppa, mens gruppa vi definerer oss i motsetning til, kalles utgruppa. Velkjente psykologiske mekanismer slår inn når vi identifiserer oss med grupper: Vi tenker fort at «de andre» er dårligere enn «oss». Vi har også lett for å tenke at utgruppa er mer homogen enn den egentlig er, mens i innngruppa identifiserer vi variasjon som normalt.

Robbers Cave-eksperimentene viser hvordan fordommer lett kan oppstå mellom sosiale grupper. Inngruppekategorisering skaper grunnlag for en sterkt forenklet og ofte feilaktig forståelse av medlemmene av utgruppa. Slike forestillinger blir til hinder for fellesskap og samhandling. Reflekter sammen med elevene om hva dette eksperimentet kan fortelle oss, og la dem sette det i forbindelse med egne erfaringer.

• Hvorfor har vi så lett for å tenke i kategorier som «vi» og «dem»?
• Hvordan kan det å kategorisere andre i inn- og utgrupper være potensielt negativt?
• Hvilke eksempler finner dere på slike grupper på deres skole?
• Kan man unngå å knytte seg til grupper, eller ligger det nærmest i «vår natur»?
• Hva kan være positivt og hva kan være negativt ved at mennesker knytter seg sammen i ulike grupper og «klikker»?
• Hva er fordommer?
• Kan man unngå å ha noen forutinntatte oppfatninger om andre (for-dommer)?
• Er det noe man kan gjøre for å unngå å feilbedømme enkeltmennesker på bakgrunn av gruppen?
• Hvordan kan vi se enkeltmennesker og ikke bare grupper?

“Freedom Writers” – om fordommer, rasisme og gruppemotsetninger

Vis klipp fra filmen «Freedom Writers» eller vis hele filmen. Les også gjerne utdrag fra boka «Freedom Writers Diary». Filmen/boka  viser gruppemotsetninger og rasisme i et gjengmiljø i dagens USA og er et godt utgangpunkt for å reflektere over hvordan fordommer mot grupper og rasisme utvikler seg og virker, både i en historisk og dagsaktuell kontekst.

Få elevene med på en refleksjon rundt hvordan gruppetenkningen i dette miljøet bidrar til å belyse det som kommer fram i Allports teori og Sherif’s eksperiment (se over).

• Hvordan bidrar gruppetenkningen og fordommene i dette gjengmiljøet til å skape splittelse og hindre vennskap på tvers av grupper?
• Disse ungdommene lever i et utrygt og ustabilt miljø. Kan utrygghet føre til mer gruppemotsetinger? I så fall hvorfor?
• I en scene i filmen ler klassen av en karikaturtegning av en “nigger”. Hvordan kan slike tegninger bidra til å ta fra mennesker verdigheten?
• Filmen viser til hvordan karikaturtegninger av jøder ble brukt som en del av nazistenes propaganda for å dehumanisere jøder. På hvilken måte ble dette brukt for å skape fordommer og begrunne diskriminering?
• Hva bidrar til å bygge bro mellom menneskene i filmen?
• Hvordan virker øvelsen læreren setter igang der elevene skal stille seg ved en linje? Hvordan bryter denne erfaringen ned skillelinjene mellom dem?
• Anne Franks dagbok spiller en viktig rolle i filmen. Hvorfor blir denne historien så viktig for dem?
• Hvorfor virker det frigjørende på dem å skrive sin historie?
• Synes dere lærere og skolesystemet i denne filmen er rasistisk? I så fall hvordan?

Som ledd i arbeidet med filmen/boka kan elevene bli bedt om å skrive sin egen lille historie. De kan også jobbe med å lage en tidslinje over eget liv. Hvilke hendelser har bidratt til å forme dem som mennesker? Hvilke valg har de tatt, og hvilke valg kan de ta? Hvor stor frihet har de til å forme eget liv, fra nå av?

Karpe Diem – Tusen tegninger

Vis videoen og del ut teksten til sangen “Tusen tegninger”. La elevene jobbe med teksten og streke under ord eller setninger som de tenker har med fordommer å gjøre. Samtal deretter om hvordan elevene oppfatter ordene i teksten. Utforsk temaet videre ved hjelp av grublespørsmålene under, eller lignende.

• Kan det å bli kategorisert som”svart” eller “hvit”, “muslim” eller “kristen”, eller å bli puttet i andre båser, bidra til å låse eller begrense folks frihet til å danne seg sin egen identitet?
• Hva er egentlig identitet? Er identiteten din bestemt av din tilhørighet til en gruppe, og/eller av helt andre ting?
• Kan vi unngå å bedømme folk før vi kjenner dem, i så fall hvordan?
• Hvordan kan vi gi andre frihet til å være den de ønsker å være?
• Hva vil det egentlig si å være “norsk”? Hvor mye rommer en slik betegnelse? Hvem definerer hva det vil si å være norsk?

Rasisme i dag

Les utdrag fra (eller hele) romanen “The hate U Give” fra 2017, som er en aktuell roman som har kommet i kjølvannet av uroen rundt flere tilfeller av påstått rasistisk motivert politivold i USA. Boken er inspirert av “Black lives matter”-bevegelsen og peker på hvordan rasistiske fordommer og institusjonalisert diskriminering bryter med fundamentale prinsipper om menneskeverd og likeverd. Med utgangspunkt i en samtale om innholdet i boka, eller enkeltutdrag, reflekter over fenomenet rasisme i dagens verden.

• Hva betyr egentlig rasisme? Det er uenighet om hva dette begrepet egentlig innebærer. Forsøk sammen å komme fram til en prøvende definisjon ut fra elevenes forkunnskaper.
• I hvilken grad tenker dere det fortsatt finnes rasisme i Norge i dag? Hvordan og når kommer dette til uttrykk?
• Hvordan bryter rasisme med tanken om menneskeverd og likeverd som er grunnlaget for menneskerettighetene?
• Kan dere komme med eksempler på hvordan rasistiske forestillinger har ført, eller fører, til undertrykkelse og diskriminering? Kjenner dere til historiske eksempler?
• Hvorfor er bevissthet om historien viktig når det gjelder hvordan vi snakker til og med hverandre? Hvorfor kan det for eksempel være problematisk å bruke begreper som “neger”, selv om det ikke er rettet mot enkeltindivider?
• Har dere andre eksempler på diskriminerende ord eller begreper som er i omløp i dag?

Fordommer og fornuft

Finn leserinnlegget “Fordommer og fornuft” av Fatos Gela (23) fra VG 19.01.17. La elevene lese innlegget og reflektere sammen over innholdet.

• Er det slik at fordommer henger sammen med mangel på kunnskap, slik den britiske forfatteren William Hazlitt skriver: “Fordommer er uvitenhetens barn”?
• Kan dere finne eksempler på at man fortsatt kan ha fordommer selv om man har mye kunnskap om noe?
• Hva skal til for å bryte ned fordommer?
• Kan det å bruke sin fornuft henge sammen med å bryte ned fordommer? I så fall hvordan?
• Kan dere finne eksempler på at det å møte noen personlig kan bryte ned fordommer? Hvorfor tror dere at dette skjer?

 “I møte med fienden”

Vis dokumentarfilmen “I møte med fienden” av Deeyah Khan (finnes på tv.nrk.no). Filmskaperen drar til USA for å møte medlemmer av høyreekstreme grupper og deres ledere. Hva kan disse møtene fortelle oss om hvordan fordommer utvikler seg og brukes i hatpropagangda? Hvilke drivkrefter er det som kan få mennesker til å trekkes mot hatefulle ideologier?

“Hvis vi begynner å demonisere folk, mister vi alt håp om å nå ut til dem og forandre synspunktene deres. Vi må forstå de menneskelige behovene som trekker mennesker til disse hatefulle samfunnene” (Deeyah Khan).

La elevene individuelt skrive ned tre påstander og tre spørsmål de sitter med etter å ha sett dokumentaren. Ha deretter en filosofisk samtale med dem basert på deres tanker og spørsmål, og/eller med utgangspunkt i refleksjonsspørsmålene her:

• Kan ensomhet og utenforskap føre til at man kan trekkes mot grupper med som forfekter ekstreme fordommer? I så fall hvorfor? Hvilke behov hos mennesket kan bli dekket i slike grupper?
• Filmen viser hvordan frustrasjon og misnøye med egen livssituasjonen kan føre til at man leter etter en syndebukk å legge skylda på. Hvordan kan slike mekanismer bidra til å forsterke fordommer og hat? Kan det å ha noen å skylde på, eller kanalisere sin misnøye mot, hjelpe på eget mismot, eller ikke?
• Er det slik at fordommer opprettholdes best når man har avstand til mennesker man ser ned på? Det vil si: man kjenner ingen personlig, møter ingen i naturlige sammenhenger…. ?
• Hva skjer med noen av hovedpersonene i denne filmen når de møter og har en dialog med Deeyah Khan? Gjør relasjonen noe med deres fordommer, eller ikke? Samsvarer deres syn på henne som enkeltperson med deres syn på hennes “gruppe”?
• Hva tenker dere generelt kan bidra til å bryte ned fordommer mot grupper?

• António Guterres, FNs generalsekretær, sa i 2019: “Hat er en trussel mot oss alle. Å bekjempe hatretorikk er derfor en jobb for oss alle.” Er dere enig i disse utsagnene? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

“American History X”

Vis filmen “American History X” som er en fortelling om to brødre og deres forhold til det nynazistiske og voldelige miljøet i Venice Beach, California. Filmen gir et innblikk i et miljø som preges av forvridde idealer, hat og vold og viser på en troverdig måte hvordan nynazisme og rasisme kan ha sitt utgangspunkt i fattigdom, misnøye med eget liv og leting etter syndebukker. Filmen viser hvordan fordommer både læres og videreføres, og hvordan rasisme ofte underbygges av frustrasjon, sjalusi, uvitenhet og frykt. Filmen egner seg best for 10. trinn.

La elevene lage egne filosofiske spørsmål til filmen, eller samtal med elevene ut fra spørsmålene nedenfor eller lignende.

• Hvordan preges hovedpersonene i filmen av farens fordommer og uttalelser om andre grupper?
• Hvordan bidrar det som hender med faren til at fordommene hos hovedpersonen utvikler seg til hat?
• Er det slik at Derek ikke hadde noe valg? Var påvirkningen han ble utsatt for for sterk til å motstå, eller kunne han ha valgt annerledes, tenker dere?
• Hva er det som skaper en forandring i Derek?
• Hvordan bygger det høyreekstreme miljøet guttene ferdes i, opp en felles identitet og lojalitet til gruppen?
• Finnes det likhetstrekk mellom miljøet i filmen og ting som skjer i dagens Europa? Hva kan være felles, og hva er forskjellig?
• I filmen ser vi hvordan dette miljøet preges av en bakmann som skaper en falsk historieforståelse og bidrar med argumenter for deres sak basert på konspirasjonsteorier. Finnes det eksempler på lignende argumentasjon i dagens Europa? Hvordan kan vi vite hva som er sant, når slike ideologer forsøker å fore folk med villedende informasjon?
• Slutten på filmen er dyster og gir ingen lykkelig forløsning. Hva kan være bra med en slik slutt, og hva er dårlig? Hva kunne vært en alternativ slutt? Hvilke følelser bringer slutten med seg?
• Kan det å forstå bakgrunnen for at mennesker trekker til grupper med ekstreme og rasistiske holdninger hjelpe oss til å jobbe mot slike prosesser? Hva kan virke forebyggende?