Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd
TIDLIG NESTE MORGEN kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd...
Og det står skrevet…
Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,2-11)
Aktiviteter
Synd, fordømmelse og straff
Bibelen lærer at alle mennesker bærer på synd – bortsett fra Jesus som er feilfri («uten synd»). Jesus kunne altså kastet den første sten. Men han ville ikke fordømme henne. Gjennomfør undersøkende samtaler med utgangspunkt i (noen av de) følgende temaene:
- Det er ikke tvil om at kvinnen var skyldig etter tiltale eller at loven påbød stening for ekteskapsbrudd. Og Jesus sier ikke at det er noe galt med loven. Hvorfor fordømte eller straffet han henne da ikke?
- Tror du kvinnen etter dette ville avstå fra å begå nye løftebrudd? Isåfall hvorfor? Hun fikk jo ikke sin lovlige straff, og heller ikke Jesus fordømte henne.
- Hva betyr «fordømme» her? Er det noen forskjell på å fordømme og å straffe?
- Et romersk ordtak sier at «errare humanum est»: det er menneskelig å feile. Er det sant? Forsøk å finne grunner som taler >mot ordtaket.
- Hvis ordtaket er sant, er det da umenneskelig å være feilfri? Gi eksempler på menneskelige «feil». Hvis mennesker kan være «umenneskelige», kan dyr være «udyrlige»?
- Må man være feilfri («uten synd») for å straffe andre, slik Jesus foreslår? Hvem har da rett til å straffe? Kan loven sies å være feilfri? Også når den ikke er guddommelig, men skapt av mennesker?
Grublespørsmål
- Er utroskap en synd? Hvorfor / hvorfor ikke?
- Hva er det motsatte av å synde?
- Når ingen kastet den første sten, innrømmet de da at de var syndige? Eller lot de være å kaste av respekt for Jesus’ autoritet? Av frykt for hva Jesus ville komme til å si? Andre grunner?
- Hvorfor gikk de eldste bort først? Fordi de hadde levd lengst og syndet mest? Fordi de hadde størst selvinnsikt? (Tror du man blir mer villig til å innrømme egne feil jo eldre man blir? Hvorfor / hvorfor ikke?)
- Hvorfor tror du at Jesus først ikke ville svare fariseerne?
- Når kan/bør vi tilgi gale handlinger? Kan tilgivelse noen ganger erstatte straff? Kan tilgivelse noen ganger være en straff?
