Ode til gleden
ODE TIL GLEDEN er et dikt fra slutten av 1700-tallet som drømmer om en fremtid der alle mennesker lever sammen i universelt brorskap. Idag er det mest kjent som teksten i finalesatsen fra Ludwig van Beethovens niende symfoni.
Drømmen om universelt brorskap
Ode til gleden (Ode an die Freude) er et romantisk, høystemt dikt opprinnelig ført i pennen av den tyske poeten Friedrich Schiller i 1785. Her drømmes det om en fremtid der alle mennesker er brødre og lever sammen i lykke og glede – etter mønster av idealene fra den franske revolusjonen.
Man kan trygt si at det er et svermerisk dikt – ikke aldeles ulikt John Lennons pop-utopiske fremtidsdrøm Imagine, som vi har et oppslag om her.
Beethoven setter tone til diktet
Schillers dikt er kjent idag først og fremst fordi komponisten Ludwig van Beethoven bruker det i finalen av sin niende og siste symfoni fra 1824. Denne symfonien er blant de mest kjente og fremførte av alle klassiske musikkverk, og mange mener at den er den er det største mesterverket av dem alle. Beethovens niende er også den første symfonien som tar i bruk stemmer: kor og fire solister.
Den europeiske union vedtok i 1985 at gjennomgangsmelodien fra fjerde sats i denne symfonien skal være unionens hymne. Vi kjenner den derfor idag som «Europahymnen». I forbindelse med dette, fikk den tyske mesterdirigenten Herbert von Karajan det ærefulle oppdrag å omarbeide Beethovens originale orkestrering til tre nye versjoner: én for piano, én for blåseinstrumenter og én for orkester.
Aktiviteter
Hør «Europahymnen» og diskuter diktet
1. Se og hør avslutningen av Beethovens niende symfoni med Berlin-filharmonien under dirigent Herbert von Karajan.
2. Spør elevene hva de synes om dette: Gjør det inntrykk på dem eller ikke? Er dette verdens beste musikk?
3. Skriv første vers av Ode til gleden (vår gjendiktning) på tavlen og les det opp:
«Glede, du skjønne guddomsgnist,
Datter av Paradis,
O himmelske vesen,
Vi trer inn i din helligdom,
med brennende hjerter!
Din magi fører sammen,
det skikk og bruk har splittet.
Alle mennesker vil bli brødre,
der hvor dine milde vinger slår.»
4. Samtal om verset, for eksempel med utgangspunkt i følgende spørsmål:
- Hva menes med at gleden er et «himmelsk vesen»?
- Trenger vi eventyr og magi for å oppleve glede?
- Er skikk og bruk (tradisjoner, lov og orden) noe som splitter, eller noe som samler? Når kan det være på sin plass å sette skikk og bruk til side?
- Hva er mest/minst sannsynlig: at glede fører til universelt brorskap, eller at universelt brorskap fører til glede?
Er alle mennesker brødre?
Les følgende Beethoven-sitat for klassen:
«Alle mennesker er brødre, sa Schiller, men det kommer ikke til å skje i min levetid … og sannsynligvis kommer det ikke til å skje på hundrevis av år. Dagens mennesker er ikke brødre for meg. De er tiggere, slaver, tåper. Jeg svever høyt over dem slik min musikk svever høyt over musikken til mine samtidige. Vi lever på forskjellige plan. For dem ville en annen av Schillers verselinjer være mer treffende: Mot dumskapen kjemper selv gudene forgjeves.»
Få elevene til å reflektere rundt dette sitatet. Bruk eventuelt følgende spørsmål for å sette samtalen igang:
- Hva er grunnen til at Beethoven er skeptisk til tanken om universelt brorskap?
- Vil mennesker alltid være ulike? Vil ulike mennesker alltid leve på forskjellige plan? Vil mennesker som lever på forskjellige plan ikke kunne være brødre? Hva skal vi forstå med «plan» og «brødre» her?
- Ikke alle mennesker er geniale, slik som Beethoven. Er de derved dumme?
- Er dumskap uhelbredelig, eller er det mulig å arbeide seg ut av dumskap? Og hva vil det egentlig si å være dum?
Grublespørsmål
- Er glede noe som kommer over oss uten at vi har kontroll over det, eller er glede noe vi selv frembringer? Handler glede om å ta del i noe større, noe utenfor oss selv? Eller er glede en isolert, personlig følelse?
- Hva er forskjellen på glede og lykke? Kan man være glad uten å være lykkelig? Lykkelig uten å være glad?
- Er det noen sammenheng mellom glede og frihet? Frihet til hva, eller fra hva? Kan man være glad for noe man er tvunget til, for eksempel skole?
- Et ordtak sier at «like barn leker best». Dette synes i utgangspunktet å passe dårlig med påstanden om at alle mennesker vil bli brødre (i betydningen: vil bli venner og vel forlikte). For alle er jo ikke like. Eller?
