For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Å elske sin neste som seg selv

BIBELENS BUD OM Å ELSKE SIN NESTE som seg selv står svært sentralt i kristendommen og ansees av mange som en av grunnstenene i kristen etikk. Budet reiser imidlertid også mange spørsmål. Kjærlighetsbudet, som det kalles, setter kjærligheten høyest av alle dyder. Kjærligheten fremstilles som det eneste sanne og tilfredsstillende svaret på menneskelivets problem. Hva vil det da si å elske sin neste, eller å elske seg selv? Og er det å oppleve en slik kjærlighet noe oppnåelig for alle mennesker?

Og det står skrevet…

En av de lovkyndige ville sette Jesus på prøve og spurte: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» Matt 22,35-40

Kan kjærlighet fremelskes?

Begrepet nestekjærlighet kan sies å representere det motsatte av egoisme. Det handler om å strekke sin hånd ut mot andre, om å være opptatt av å gi, ikke bare av å få, og å sette andres behov høyt. For å vise nestekjærlighet, må man glemme sitt eget ego litt, og heller vende oppmerksomheten mot hva som kan glede andre. Psykologisk forskning viser da også at det å gjøre en innsats for å glede andre har svært gagnlig virkning på egen psykisk helse. Som Arnulf Øverland sier det i diktet “En hustavle”: “Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede. Det at du gleder en annen, det er den eneste glede”. I kristen tradisjon har nestekjærlighet dermed blitt forstått både som den daglig omsorg du kan vise for andre rundt deg, og i videre betydning, et engasjement for å hjelpe andre i samfunnet, fattige og nødlidende, både nært og fjernt. Det blir ansett som en kristen plikt å oppøve en slik evne til å engasjere seg i andres situasjon og forsøke å bidra med noe godt.

Tradisjonelt har det å elske sin neste, eller vise kjærlighet til andre, vært sett på som noe opphøyet og vakkert, men det å elske seg selv har derimot vært ansett som mer suspekt. Å elske seg selv minner faretruende om det vi kaller narsissisme, eller selviskhet og egoisme, noe som i kristen tradisjon er betraktet som destruktive laster. Dette er også dypt forankret i vår kultur: selvgodhet eller selvopptatthet er sett på som svært negativt, som selve motsetningen til nestekjærlighet.

Men er det da egentlig negativt å være god mot seg selv? Er selvkjærlighet det samme som selviskhet, eller selvgodhet? Skriftstedet Matt 22,35-40 antyder at det faktisk er riktig og viktig å elske seg selv. Det kan ikke være slik at kjærlighet til seg selv og kjærlighet til andre gjensidig utelukker hverandre, snarere må man kanskje ha omsorg og kjærlighet for seg selv for å kunne elske andre.

I boken Om kjærlighet hevder psykologen Erich Fromm at vår holdning til andre og vår holdning overfor oss selv fundamentalt sett er forbundet og beslektet. Kjærlighet til og respekt for egen individualitet og integritet er forbundet med evnen til respekt, kjærlighet og omsorg for et annet individ. Sann kjærlighet, slik Fromm ser det, er en innstilling og en evne som man kan jobbe med og velge å «fremelske». Det handler om å mobilisere og konsentrere sin evne til å elske, både seg selv og andre.

Aktiviteter

Kjærlighetsbudet

Les sitatet fra Matt 22,35-40 og få elevene til å lage filosofiske spørsmål knyttet til innholdet. Velg et eller flere av spørsmålene som utgangspunkt for dialog. Bruk også grublespørsmålene. Hva betyr det egentlig å «elske sin neste som seg selv»?

Det barmhjertige samaritan

Les fortellingen om den barmhjertige samaritan, Luk 10,27-37.

  • Hva tror dere er Jesu budskap gjennom denne fortellingen?
  • Ville dere ha gjort det samme som samaritanen, eller som levitten?
  • Er det alltid riktig å hjelpe andre, eller ikke?
  • Hva betyr ordet barmhjertig? Er det akkurat det samme som å vise omsorg, eller kan det bety noe mer?
  • Kan det noen ganger være riktig å avstå fra å hjelpe andre, eller aldri? Forsøk å finne aktuelle eksempler på når du mener det er riktig å hjelp, evt når du mener det ikke er riktig å hjelpe.

Hvem er min neste?

«Hvem er så min neste?» er spørsmålet Jesus får i Matt 22. Hvem kan vi si er «vår neste» i dag? Vis elevene en bildeserie, for eksempel av tiggere/romfolk i Oslo sentrum, av flyktninger, av narkomane. Undersøk disse ulike casene. Hvordan kan vi anvende nestekjærlighetsbudet i dag, i dagens samfunn? Hva vil det egentlig si i praksis å elske sin neste som seg selv?

Vis episoder fra TV2 serien «Hvem bryr seg?» Reflekter sammen med elevene? Hva hadde de gjort i de ulike situasjonene? Hva hadde de syntes var riktig å gjøre? Hvis de ikke hadde gjort noe, hvorfor?

Grublespørsmål

  • Hva vil det si i praksis å elske sin neste som seg selv?
  • Hva kan det bety «å elske seg selv»?
  • Hvis man skal elske sin neste som seg selv, betyr det at man skal ta vare på andre like mye som en tar vare på seg selv? Er det riktig?
  • Er det slik at vi alle elsker oss selv? Er det lett eller vanskelig å elske seg selv? Går det an å elske seg selv hele tiden? Er det situasjoner der det er vanskelig å elske seg selv?
  • Er det å elske seg selv forenlig med å være selvutslettende?
  • Er det å elske seg selv det samme som selviskhet, eller egoisme? Kan man elske seg selv for mye?
  • Hva kjennetegner et menneske som er egoistisk?
  • Har vi ansvar for andre mennesker? I så fall hvorfor? Har vi like mye ansvar for andre som for oss selv? Har vi mer ansvar for noen mennesker enn for andre? Er det noen vi overhodet ikke har ansvar for?
  • Hvordan ville verden sett ut hvis alle fulgte dette kjærlighetsbudet?
FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker, lektor og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber nå som seniorrådgiver i Dembra ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Har bred erfaring og utdanning i filosofi som metode i skolen både fra Norge og England. Ingun har vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis gjennom mange år og har hatt en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT