Ondskap
Ondskap møter oss som realitet i en verden der rapporter om overgrep, tortur og menneskerettighetsbrudd når oss nesten hver eneste dag. Hvordan skal vi forstå hvordan mennesker kan begå grusomme, eller det vi kaller onde, handlinger? Hva er ondskap?
Begrepet ondskap brukes i dag som regel for å beskrive grusomme eller umenneskelige handlinger, eller strukturer der grusomhet er satt i system. For finnes det egentlig onde mennesker? Eller finnes ondskap som noe utenfor det menneskelige?
Utallige filosofer og psykologer har forsøkt å forstå ondskapens vesen og opprinnelse. Hva driver et menneske til å begå terror eller overgrep? Hvorfor blir noen tilsynelatende trukket mot det onde? Og kan noen utføre det vi kaller onde handlinger, uten selv å kunne kalles ond?
Uhyrlige hendelser som 22. juli har rystet nasjonen Norge og tatt fra oss vår naivitet. Ondskap er ikke noe vi kan holde på trygg avstand, ondskapens mulighet finnes også her, rundt oss, og kanskje i oss?
Er mennesket fra naturens side godt, men kan bli “ødelagt” eller drevet mot det onde? Eller er både ondskap og godhet muligheter som ligger i det menneskelige? Å forsøke å forstå hvilke omstendigheter som kan bringe mennesker mot det grenseoverskridende, vonde og destruktive, kan kanskje være eller bli vårt “skjold”. Den sveitsiske psykologen og psykiateren Carl Gustav Jung advarte om at både enkeltmennesker og samfunn kan bli onde hvis vi ikke “eier” våre egne skyggesider og innser potensialet for ondskap som ligger i det menneskelige. Hvis vi utelukkende plasserer ondskapen hos “de andre” og demoniserer overgriperne, vil vi ikke gjenkjenne kimen til ondskap. Vi må forstå ondskapens mekanismer for å kunne demme opp for dem.
Filosofen Hannah Arendt har vist hvordan ondskap også noen ganger kommer forkledd som lydighet eller systemtro. Under 2. verdenskrig var det mange “funksjonærer” som blindt eller lydig “gjorde jobben sin”. Hvor ligger ansvaret når mennesket kan se sin eksistens som en mekanisk brikke i et spill det ikke selv rår over? Har vi alltid friheten til å stå imot, til å vedstå oss det moralske ansvaret?
Refleksjonen rundt ondskapens mulighet gjør også at vi kan mobilisere motstandskraft. Vi må verne om motkreftene og kjempe for at de får gro, slik Nordahl Grieg uttrykker det:
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
Aktiviteter
Krig og ondskap
Ta utgangspunkt i litteratur eller film som elevene fordyper seg i forbindelse med arbeid med krig/konflikt/2. verdenskrig, for eksempel boka Once av Morris Gleitzman eller Boy in the Striped Pyjamas av John Boine. Denne litteraturen (filmene) viser fram ondskapen under 2. verdenskrig i all sin gru, samtidig som de ser det hele fra et barns perspektiv, med en uforstående undring som grunntema. Hvordan kan noen utføre så onde handlinger? Hvordan kan noen bli med på noe så uhyrlig? Bruk utdrag og scener fra bøkene og reflekter sammen med elevene rundt temaet Hva er ondskap? Bruk spørsmålene her eller grublespørsmålene under.
- Hva er ondskap? Gi eksempler på noe dere ville kalle ondskap?
- Hva karakteriserer en handling som ond? Finnes det onde mennesker, eller bare onde handlinger, eller systemer?
- Hvordan begrunner noen onde handlinger?
- Hva er dehumanisering? Hvilke mekanismer bidrar til at man kan begynne å betrakte andre mennesker som underlegne eller mindre verdt?
- Kan det å krenke andres menneskeverd noen gang unnskyldes?
- Hva kan få et menneske til å utføre onde handlinger?
- Tenker dere at mennesker som var med på å utføre grusomhetene under 2. verdenskrig, kunne ha handlet annerledes? Har man alltid et valg?
- Hvorfor tror dere så mange ble drevet til å være med på det vi i dag ofte kaller ondskap?
- Er ondskap knyttet til et menneskes grunnleggende egenskaper, eller er det noe som er situasjonsbetinget? Kan alle mennesker bli onde, eller ikke?
“A Matter of Habit”
Vis musikkvideoen og les/hør teksten til sangen “A Matter of Habit” som handler om voldsmekanismer, – hvordan vold kan bli en vane og mennesker kan desensitiviseres under visse omstendigheter. Reflekter sammen med ungdommene med utgangspunkt i teksten.
- Hvorfor sier sangskriveren at vold kan bli et “spørsmål om vane”? Kan vi venne oss til å utføre dårlige eller onde handlinger slik at vi ikke lenger reagerer?
- Har mennesket en naturlig motstand mot å skade andre, eller er det som læres?
- Kan ondskap i noen situasjoner oppleves som “a natural thing”?
- Be elevene finne situasjoner som er mindre ekstreme, men som kan handle om noe av det samme, at man kanskje blir med på noe og gradvis venner seg til å gjøre noe man opprinnelig opplever som galt. Kan de tenke seg situasjoner der noe moralsk dårlig etter hvert bare blir “a matter of habit”?
- Sangen beskriver en krigssituasjon. Er det slik at noen situasjoner rettferdiggjør at man bruker vold? Finnes det overhodet “nødvendig” vold, og i så fall hvor går grensen mellom det som er nødvendig og det som er galt/ondt?
- Kan vi mennesker stå imot slik påvirkning som sangen beskriver, og som kan skje i krigssituasjoner? Har vi et valg om å ikke la vanen utvikle seg? Når og hvordan kan en som individ i så fall stoppe slike prosesser? Kan man bryte fri fra en slik voldsspiral?
- Hvordan bortforklares ofte onde handlinger? Hvilke begrunnelser eller unnskyldninger blir brukt?
- Må kjærlighet også læres? Hvorfor sies det i sangen “to be human is a matter of habit”?
- Er vi født med tilbøyelighet til både kjærlighet og ondskap, eller er det noe som “går galt” hvis noen utfører onde handlinger?
Milgram’s Experiement: “Obedience to authority”
Hva kan få et menneske til å gå imot sin samvittighet og utføre onde handlinger? Dette var utgangspunktet for sosialpsykologen Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 som testet menneskers lydighet overfor autoriteter, altså deres villighet til å adlyde ordre og gå imot egne moralske følelser. Vis elevene et filmklipp (og/eller fortell om eksperimentet) og reflekter over fenomenet, for eksempel ved hjelp av spørsmålene under.
- Hvorfor tror dere at mange i Milgram’s eksperiment fulgte beskjedene fra legen, selv om forsøkspersonen protesterte?
- Kan dere tenke dere situasjoner fra det virkelige liv der lydighet eller respekt for autoriteter kan få mennesker til å gjøre ting som egentlig er imot egen samvittighet?
- Er lydighet i utgangspunktet egentlig en bra ting? Kan lydighet være dårlig? Hva avgjør i så fall om lydighet i en situasjon er bra eller dårlig?
- Når ville det være riktig å opponere mot en myndighetsperson, f.eks. politi, eller for den saks skyld, en lærer?
- Er det viktig å ha tillit til autoritetspersoner, slik som leger, psykologer, politi eller statsapparat? Kan tillit overdrives?
- Hva tror dere gjør at noen mennesker klarer å stå imot press til å gjøre noe tvilsomt? Handler det om deres egenskaper, erfaringer, eller andre ting?
- Ville det være riktig, eller galt, å nekte å utføre en ordre i en krigssituasjon? Hva ville avgjøre om det var riktig eller galt?
Grublespørsmål
- Kan dere finne et eksempel fra eget liv der dere opplever eller hører om noe dere vil kalle ondskap. Hva kan disse hendelsene si oss om hva ondskap er?
- Er noen født onde, er ond noe man kan bli, eller er ingen egentlig onde?
- Finnes det onde mennesker, eller finnes bare onde handlinger?
- Finnes det noen menneskelige egenskaper som dere vil knytte til ordet ondskap, eller er ondskap noe utenfor mennesker?
- Hvordan kan ondskap utvikle seg?
- Har alle mennesker empati? Finnes det omstendigheter der empati kan undertrykkes eller utraderes?
- Kan frykt gjøre mennesker onde, eller få dem til å utføre onde handlinger?
- Hvordan kan gruppepress påvirke våre egne moralske følelser?
- Har vi alltid et valg?
Ressurser
Bøker/artikler om emnet
Vetlesen, A.J. (2003): Menneskeverd og ondskap. Essays og artikler. Gyldendal Akademisk.
Bandura, A. (1996): Mechanisms of Moral Disengagement in the exercise of Moral Agency. Journal of Personality and Social Psychology . vol 71.
http://www.uky.edu/~eushe2/Bandura/Bandura1996JPSP.pdf
Svendsen, L.Fr. H. (2008): Hannah Arendt og ondskapens banalitet. Minervanett.
