Mangfold og fellesskap

Hva er mangfold?

a) La elevene assosiere fritt. Hva forbinder de med mangfold? Be dem skrive ned stikkord og lage et lite tankekart eller en tegning som illustrerer begrepet. Snakk om hva elevene tenker, sammenlign og forsøk sammen å lage en definisjon.

b) Vis utvalgte bilder som illustrerer hva mangfold kan bety. Eventuelt kan elevene søke på «mangfold» i Google Bilder eller på andre plattformer og undersøke hvilke illustrasjoner som brukes til dette begrepet.Hva viser bildene som skal illustrere mangfold? Er mangfold fremstilt som noe positivt, eller noe negativt?

c) Elevene kan bruke sin kreativitet og lage en kollasj eller en tegning sammen eller alene som illustrerer begrepet mangfold.

Begrepet kan deretter utforskes i filosofisk samtale ved hjelp av noen av grublespørsmålene under.

• Hva legger vi egentlig i begrepet mangfold? Finnes det ulike former for mangfold.
• Hva ville være det motsatte av mangfold?
• Hva kan være positivt med å ha mennesker rundt seg som er forskjellige på mange ulike måter? Kan det være noe negativt?
• Kan mangfold berike livet?
• Kan mangfold på noen måte begrense livet?
• Går det an å få for mye mangfold i et samfunn, eller ikke? Finnes det grenser for hvor mye mangfold som er bra, eller er det bare fint med mest mulig mangfold?
• Hvorfor opplever noen mangfold som en trussel?
• Er en eventuell skepsis mot mangfold tillært, eller er den naturlig?
• Er det å tåle og takle mangfold en vanesak, noe vi kan lære oss?

Fellesskap

Hvilke fellesskap er du en del av? Be elevene reflektere over ulike større eller mindre grupper eller fellesskap de føler at de hører til. Det kan være klassefellesskapet, fotballaget, familien, lokalsamfunnet, et interessefellesskap eller kanskje storsamfunnet Norge.

Be dem tegne en tegning med seg selv i midten og ulike sirkler rundt som viser større eller mindre grupper/fellesskap de føler at de hører til. Elevene kan deretter jobbe sammen, sammenligne tegningene sine og snakke om hva det er som holder de ulike gruppene sammen, og om det likevel er mye ulikhet innad i gruppene. Be dem reflektere over ulike faktorer som virker samlende og splittende i en gruppe.

• Hva slags grupper hører dere til? Hva er “limet” i gruppen(e)?
• Hva er det som fungerer samlende, altså som skaper samhørighet og fellesskapsfølelser?
• Hva er det som gjør et fellesskap godt, eller dårlig?
• Hva er det som kan ødelegge for fellesskapsfølelsen?
• Er det å være del av en gruppe bare positivt, eller kan det også være negativt?
• Er det lett å bytte gruppe, eller er gruppetilhørighet stabilt og vanskelig å forandre?
• På hvilken måte er de grupper du føler du hører til, betydningsfulle for din identitet, det vil si hvordan du definerer “hvem du er”?

Å bygge broer

«Å bygge broer» er en vanlig metafor for forsøket på å skape fellesskap og gjensidig forståelse blant mennesker som tilsynelatende er veldig forskjellige. Selv om det av og til kan synes å være en avgrunn mellom mennesker, antas det at brobygging er mulig og at folk kan knyttes sammen på tross av ulikheter. Hva er det som kan bygge slike broer?

Vis elevene klipp fra danseforestillingen Bivrfrost (Frikar/Hallgrim Hansegård) som handler om kulturmøter og forsøket på å bygge broer og overkomme konflikt. Snakk om ideene bak forestillingen.

• Hva skal til for at mennesker som er veldig forskjellige (f.eks. fra forskjellige kulturer/med forskjellig religion eller livsoppfatning) kan oppleve samhørighet/fellesskap?
• Kan man sammenligne det å bygge en bro med møtet mellom forskjellige mennesker?
• Finnes det egentlig «avgrunner» mellom mennesker fra forskjellige kulturer, eller er det alltid mulig å bygge broer og skape vennskap og forståelse? Hva er det som trengs å bygges bro over? Kan språk være en avgrunn? Hva med religion? Alder? Kjønn?
• Hvilke andre “kløfter” mellom mennesker kan av og til være vanskelig å bygge bro over? Samfunnslag/klasse/økonomi?
• Finnes det noe som alle mennesker har til felles?
• Finnes det eksempler på tilfeller hvor det å bygge broer er vanskelig, eller til og med umulig?
• Kan musikk (eller annen kunst) være en bro, og i så fall hvordan? Har du selv opplevd at musikk/teater/kunst (eller kanskje sport?) virker som en bro mellom deg og andre? Fortell en liten historie fra eget liv!
• Er det noe i det musiske uttrykket som er universelt (som alle kan relatere seg til)?
• Hvilke andre ting kan bygge broer? (Få elevene til å komme med forslag. Det å gjøre noe sammen? Skape noe sammen?)
• Man sier ofte at dialog bygger broer. Er det mulig å overkomme konflikter og ulikheter ved å snakke sammen? Hva skal eventuelt til for at en dialog skal virke etter en slik intensjon?
• Hva tenker dere kan være viktige broer mellom mennesker i dagens samfunn? Hvordan bygge fellesskap på tvers av ulikheter?

Praktisk øvelse: Bygg en menneskelig bro.

Be elevene bruke fantasien og kreativiteten sin, gå sammen i grupper og skape forskjellige former for broer ved å bruke kroppene sine. Få elevene til å reflektere over prosessen med å skape broen sammen.

• Hva skal til for at man kan bygge en god bro sammen?
• Hva er viktig for at alle skal få bli med og føle seg trygge og inkludert?
• Hvordan kan man best mulig bruke de ressursene som gruppa utgjør?
• Kan det å forsøke å bygge en bro sammen si oss noe om hva som skaper godt samarbeid og samhold?
• Hvordan kan mangfold være en ressurs i ulike former for samarbeid?

All that we share

Vis klippet “All that we share”, en reklame fra TV2 Danmark. Dette kan brukes som utgangspunkt for en filosofisk samtale om hvordan vi ofte kategoriserer hverandre. Få elevene til å reflektere over hvor lett vi har for å sette folk i bås basert på overfladiske ytre kjennetegn og egne fordommer. Slike båser skaper lett kunstige skiller mellom mennesker og hindrer kontakt. Vi har mye til felles som vi har lett for å overse.

Hvilke båser putter elevene andre i? Basert på hvilke kjennetegn? Hvordan kan vi bryte opp båsene og skape kontakt som bryter ned barrierene mellom oss? elevene kan kanskje komme med eksempler på “båser” som mennesker/ungdom i deres nærmiljø kan bli satt i?

Noen har ønsket å gjennomføre en praktisk øvelse med elever som ligner på den som gjøres i klippet – som inngang til refleksjon. Hvis en ønsker å gjøre dette, er det viktig å tilpasse til gruppas alder og sammensetning og bruke “ufarlige” eksempler som ikke setter elevene i en for sårbar situasjon. Øvelsen i filmklippet er for voksne!

Refleksjonsspørsmål.

• Hva vil det egentlig si å sette folk i bås? Få elevene til å forsøke å definere uttrykket og komme med eksempler.
• Hvorfor har vi så lett for å putte folk i bås?
• Hvordan føles det å bli satt i bås av andre?
• Kan det å “plassere” folk på denne måten, uten å kjenne dem, begrense deres frihet? I så fall hvordan?
• Kan båstenkning være begrensende for oss selv?
• Er det noe som kan få oss til å se gjennom eller forbi båsene og se individet for det det er?

Å tåle mangfold

Vis animasjonsfilmen “For the birds” fra Pixar. Hva sier filmen oss om hvordan vi ofte møter annerledeshet? Kan den sette oss på sporet av å tenke over hvorfor vi har så lett for å avvise eller hakke på noen som er litt forskjellig fra oss selv?

Elevene kan gjerne bli bedt om  å formulere egne spørsmål etter å ha sett filmen. Velg ett av elevenes spørsmål som hovedfokus, eller ta utgangspunkt i alle deres spørsmål og refleksjonsspørsmålene under i samtalen.

• Hvorfor har mange mennesker lett for å være skeptiske eller redde for det som er fremmed eller annerledes?
• Hva vil det si å være “normal”? Hvem eller hva definerer hva som er normalt og hva som er annerledes?
• Er det normalt at mennesker er like, eller er snarere mangfold som er normalt?
• Hvis mangfold er det normale, hvorfor er vi da så snare til å hakke på de som ikke er akkurat som oss?
• Hva skjer når går sammen i grupper og stenger andre ute fra gruppen? Er det noe som er bra for oss selv, eller ikke? Tjener vi på det, på kort og lang sikt? Og hva er konsekvensen for andre?
• Hvordan føles det å være utestengt?
• Er det riktig å være åpen overfor det fremmede, eller er det ikke det? Kan man si at det noe bra med å være skeptisk mot det som er annerledes, eller absolutt ikke?

Dikt om mangfold

Les diktet av Benjamin Zephania og/eller finn andre dikt som illusterer temaet. Be elevene fortelle hva de opplever som tema/budskap og hvilke assosiasjoner de får på bakgrunn av diktet. La dem deretter formulere filosofiske spørsmål. Velg et av spørsmålene og gjennomfør en filosofisk samtale, evt. med støtte fra grublespørsmålene nederst.

Britene (Benjamin Zephania, 2020)

Serverer 60 millioner

Ta noen piktere, keltere og silurer

Og la dem slå seg ned,

Deretter overstyrte dem med romerske erobrere.

Fjern romerne etter omtrent fire hundre år.

Legg til mye  franske normannere fransk og noen

engler, saksere, juter og vikinger, rør deretter kraftig.

Bland inn noen hotte chilenere, kule jamaicanere, dominikanere,

trinidadiere og bajans med noen etiopiere,

kinesere, vietnamesere og sudanesere.

Ta deretter blandingen av somaliere, srilankere, nigerianere

Og pakistanere,

Kombinere med litt guyanere

Og skru opp varmen.

Dryss noen friske indianere, malaysere, bosniere,

irakere og bangladeshere sammen med noen

Aaghanere, spanjoler, tyrkere, kurdere, japanere

og palestinere

Ha deretter alt i smeltedigelen.

La ingrediensene småkoke.

Når de mikses og blandes, la språkene deres blomstre

Så de bindes sammen med engelsk.

La alt kjølne.

Legg til litt enhet, forståelse og respekt for fremtiden,

Server med rettferdighet

Og nyt.

Merk:  Alle ingrediensene er like viktige. Å behandle en ingrediens bedre enn en annen vil etterlate en bitter, ubehagelig smak.

Advarsel:  En ulik spredning av rettferdighet vil skade folket og føre til smerte.

Gi rettferdighet og likhet til alle.

TEKST: Zephaniah, Benjamin. 2020.’’The British’’. Oversatt av Selam Mesfn

Verdier og samfunn

Be elevene skrive ned verdier som er viktige for dem på post-it lapper. Lag grupper, og få elevene til å lage «lappekart» på veggen i fellesskap. Få hver gruppe til å samtale seg frem mot en grafisk/visuell fremstilling som viser hvilke verdier de tenker er viktigst, og hvilke som er mindre viktige. Gjør oppmerksom på at de etterpå må forklare til de andre og begrunne sine valg.

Øvelsen kan kombineres med å se programmet «Ung i 2014» som ble laget i forbindelse med grunnlovsjubileet. Hvordan var det egentlig å være ung i Norge – 200 år etter at vi fikk vår grunnlov? En kan vise episoder fra dokumentarserien på nrk.skole (se Ressurser), som tar for seg temaene: inkludering, trygghet, åpenhet, kjærlighet og rettferdighet. Kjenner elevene seg igjen i det som blir sagt, eller er ungdom annerledes nå?

• Hva er en verdi?
• Hva tenker dere er viktige verdier i det norske samfunn i dag?
• Hva er viktige verdier for ungdom? For deg? Begrunn hvorfor.
• Hva er det som påvirker hva du synes er viktige verdier?
• Noen hevder at innvandring kan true «de norske verdiene». Hva synes dere om det synspunktet? Er det noen verdier som er spesifikt “norske” og viktige å bevare? I så fall hvilke? Gir det mening å kalle noen verdier for “norske”?
• Kan det å møte andres verdier styrke, eller true, våre egne?
• På hvilken måte tror dere det er annerledes å være ung i dag enn for 10 år siden, 50 år siden eller for 100 år siden? Er det noe som er bedre? Noe som er verre? Noe som er likt? Tror dere verdiene våre vil forandre seg i framtiden?
• Hva tenker dere er viktig for at det norske samfunn skal bli et godt samfunn framover?