For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Mangfold og fellesskap

MANGFOLD KAN OPPLEVES som spennende i hverdagen, som en velkommen utvidelse av din egen verden. Men mangfold kan også innebære utfordringer knyttet til verdier og livsoppfatning. Mangfold er en tvetydig størrelse.

Menneskene er skapt til å hjelpe hverandre. Bare i vilje til fellesskap fungerer menneskelivet etter sine bestemmelser.

Manfred Björkqvist

Mangfoldets mosaikk

Se for deg at du sitter på en fredelig café i en av verdens mangfoldige byer. Du er omgitt av mange ulike mennesker, og lyden av forskjellige språk svirrer i luften. Du legger merke til blikk, stemmer, gester og mimikk og puster inn duften av fremmede skikker og tanker. Inntrykkene skjerper sansene. Det er som om du ser både deg selv og andre skarpere. Det fargerike mangfoldet fremstår som spennende og vakkert, og menneskene rundt deg er både fremmede og gjenkjennelige på samme tid.

I et slikt øyeblikk kan medmenneskeligheten oppleves grenseløs. Vi er alle på et vis forbundet. Lenket sammen i nett av felles behov, felles lengsler og felles skjebne. Bak ulikhetene finnes det fellesmenneskelige, alt som knytter oss sammen. Ville ikke verden også blitt fattigere hvis alle var akkurat som oss? De fremmede er sparringspartnere for fantasien; de sparker i gang nysgjerrigheten og undringen hos oss. Ved sin væren ved siden av vår utfordrer de det kjente og gitte og utvider vår verden.

Kanskje kan vi kjenne blaff av glede over den brokete skjønnheten vi er en del av, over mangfoldets fargesprakende mosaikk. Men mangfold er noe vi lever med og opplever på ulikt vis. Begrepet mangfold er tvetydig. Det hvisker om både berikelse og trussel. Det kan være et fyndord og et fy-ord på samme tid. I positiv forstand knyttes mangfold til det flerkulturelle, åpne samfunn, der idealet om likeverd og dialog er grunnsteinen. Like ofte kobles imidlertid mangfold til ordet «utfordring»: Å tåle forskjellighet er ingen selvfølge. Mangfoldets mosaikk er både vakker og trøblete.

Begrepet mangfold beskriver det kulturelle lappeteppet som samfunnet vårt er. Det hører til definisjonen på det moderne, pluralistiske samfunn, der ulike kulturer, levemåter  og trosoppfatninger lever side om side, i mer eller mindre skjønn forening. Vi står imidlertid overfor et mangfold uansett hva slags type samfunn eller fellesskap vi er en del av. Ingen mennesker er like, og uansett hvor vi ferdes møter vi et mangfold av livsstiler, verdier og oppfatninger. Mangfold er menneskets livsvilkår.

Like fullt kan mangfold for noen oppleves som en trussel mot fellesskapet. Kan enheten, tilliten og samholdet i et samfunn smuldre opp av for mye mangfold? Finnes det noen grense for hvor mye mangfold som er bra? Hva kan være limet som holder oss sammen, hvis det ikke er likhet, felles skikker og tradisjoner? Spørsmålet er om fellesskapet vårt må bygges på en felles og fast identitet eller om det er like så mulig å bygge broer og skape samhold på tvers av ulikhet. Å skape fellesskap som overskrider skillelinjer er utvilsomt en oppgave som forblir vesentlig både for dagens og morgendagens samfunn.

 

Aktiviteter

Hva er mangfold?

Vis utvalgte bilder som illustrerer hva mangfold kan bety. Eller, be elevene søke på «mangfold» i Google Bilder og få dem til å assosiere fritt. Hva forbinder elevene med mangfold? Be dem skrive ned stikkord og lage et tankekart eller en tegning som illustrerer begrepet, sammenligne og deretter forsøke å lage en definisjon. Utforsk deretter begrepet ved hjelp av grublespørsmålene under.

  • Hva legger vi egentlig i begrepet mangfold?
  • Hva ville være det motsatte av mangfold?
  • Hva viser bildene som skal illustrere mangfold? Er mangfold fremstilt som noe positivt, eller noe negativt?
  • Hva tenker dere kan være positivt med mangfold, og kan det være noe negativt?
  • På hvilken måte kan mangfold berike livet? Kan mangfold på noen måte begrense livet?
  • Kan man få for mye mangfold i et samfunn, eller ikke? Finnes det noen grenser for hvor mye mangfold som er bra, eller er det bare fint med mest mulig mangfold?
  • Hvorfor opplever noen mangfold som en trussel?
  • Er det å tåle og takle mangfold en vanesak, noe vi kan lære oss? Er en eventuell skepsis mot mangfold tillært eller er den naturlig?

 

Fellesskap

Hvilke fellesskap er du en del av? Be elevene reflektere over ulike større eller mindre grupper eller fellesskap de føler at de hører til. Det kan være klassefellesskapet, fotballaget, familien, lokalsamfunnet, eller kanskje storsamfunnet Norge.

Be dem tegne en tegning med seg selv i midten og ulike sirkler rundt som viser større eller mindre grupper/fellesskap de føler at de hører til. Elevene kan deretter jobbe sammen, sammenligne tegningene sine og snakke om hva det er som er holder de ulike gruppene sammen. Be dem deretter reflektere over ulike faktorer de tenker virker samlende og splittende i en gruppe.

  • Hva slags grupper hører dere til? Hva er “limet” i gruppen(e)?
  • Hva er det som fungerer samlende, altså som skaper samhørighet og fellesskapsfølelse mellom mennesker?
  • Hva er det som gjør at et fellesskap er godt, eller dårlig?
  • Hva er det som kan ødelegge for fellesskapsfølelsen?
  • Er det å være del av en gruppe bare positivt, eller kan det også være negativt?
  • Er det lett å bytte gruppe, eller er gruppetilhørighet ganske stabilt og vanskelig å forandre?
  • På hvilken måte er de grupper du føler du hører til, betydningsfulle for din identitet, det vil si hvordan du definerer “hvem du er”?

Å bygge broer

«Å bygge broer» er en vanlig metafor for forsøket på å skape fellesskap eller gjensidig forståelse blant mennesker som tilsynelatende er veldig forskjellige. Selv om det av og til kan synes å være en avgrunn mellom mennesker, antas det at brobygging er mulig og at folk kan knyttes sammen på tross av ulikheter.

Vis elevene klipp fra danseforestillingen Bivrfrost (Frikar/Hallgrim Hansegård) som handler om kulturmøter og forsøket på å bygge broer og overkomme konflikt. Snakk om ideene bak forestillingen.

  • Hva skal til for at mennesker som er veldig forskjellige (f.eks. fra forskjellige kulturer/med forskjellig religion eller livsoppfatning) kan oppleve samhørighet/fellesskap?
  • Kan man sammenligne det å bygge en bro med møtet mellom forskjellige mennesker?
  • Finnes det egentlig «avgrunner» mellom mennesker fra forskjellige kulturer, eller er det alltid mulig å bygge broer og skape vennskap og forståelse? Hva er det som trengs å bygges bro over? Kan språk være en avgrunn? Hva med religion? Alder? Kjønn?
  • Hvilke andre kløfter mellom mennesker kan av og til være vanskelig å bygge bro over? Samfunnslag/klasse/økonomi?
  • Finnes det noe som alle mennesker har til felles?
  • Finnes det eksempler på tilfeller hvor det å bygge broer er vanskelig, eller til og med umulig?
  • Kan musikk være en bro, og i så fall hvordan? Har du selv opplevd at musikk virker som en bro mellom deg og andre? Fortell en liten historie fra eget liv!
  • Er det noe i det musiske uttrykket som er universelt (som alle kan relatere seg til)?
  • Hvilke andre ting kan bygge broer?
  • Man sier ofte at dialog bygger broer. Er det mulig å overkomme konflikter og ulikheter ved å snakke sammen? Hva skal eventuelt til for at en dialog skal virke etter en slik intensjon?
  • Hva tenker dere kan være viktige broer mellom mennesker i dagens samfunn? Hvordan bygge fellesskap på tvers av ulikheter?

Praktisk øvelse: Bygg en menneskelig bro.

Be elevene bruke fantasien og kreativiteten sin, gå sammen i grupper og skape forskjellige former for broer. Få elevene til å reflektere over prosessen med å skape broen sammen.

  • Hva skal til for at man kan bygge en god bro sammen?
  • Hva er viktig for at alle skal få bli med og føle seg inkludert?
  • Hvordan kan man best mulig bruke de ressursene som gruppa utgjør?
  • Kan det å forsøke å bygge en bro sammen si oss noe om hva som skaper godt samarbeid og samhold?

All that we share

Vis klippet “All that we share”, en reklame fra TV2 Danmark. Få elevene til å reflektere over hvor lett vi har for å sette folk i bås basert på overfladiske ytre kjennetegn og egne fordommer. Slike båser skaper lett kunstige skiller mellom mennesker og hindrer kontakt.

Hvilke båser putter elevene andre i? Basert på hvilke kjennetegn? Hvordan kan vi bryte opp båsene og skape kontakt som bryter ned barrierene mellom oss? Gjennomfør gjerne en tilsvarende praktisk øvelse med elevene som inngang til refleksjon, eller be dem komme med eksempler på “båser” som mennesker/ungdom i deres nærmiljø kan bli satt i.

  • Hva vil det egentlig si å sette folk i bås? Få elevene til å forsøke å definere uttrykket og komme med eksempler.
  • Hvorfor har vi så lett for å putte folk i bås?
  • Hvordan føles det å bli satt i bås av andre?
  • Kan det å “plassere” folk på denne måten, uten å kjenne dem, begrense deres frihet? I så fall hvordan?
  • Kan båstenkning være begrensende for oss selv?
  • Er det noe som kan få oss til å se gjennom eller forbi båsene og se individet for det det er?

Å tåle mangfold

Vis animasjonsfilmen “For the birds” fra Pixar. Hva sier filmen oss om det å takle annerledeshet? Kan den sette oss på sporet av å tenke over hvorfor vi har så lett for å avvise eller hakke på noen som er litt forskjellig fra oss selv? Elevene kan gjerne bli bedt om  å formulere egne spørsmål etter å ha sett filmen. Velg ett av elevenes spørsmål som hovedfokus, eller ta utgangspunkt i alle deres spørsmål og refleksjonsspørsmålene under i samtalen.

  • Hvorfor har mange mennesker lett for å være skeptiske eller redde for det som er fremmed eller annerledes?
  • Hva vil det si å være normal? Hvem definerer hva som er normalt og hva som er annerledes?
  • Er det normalt at mennesker er like, eller er snarere mangfold som er normalt?
  • Hvis mangfold er det normale, hvorfor er vi da så snare til å hakke på de som ikke er som oss?
  • Hvorfor går vi ofte sammen i grupper og stenger andre ute fra gruppen? Er det noe som er bra for oss, eller ikke? Tjener vi på det, på kort og lang sikt?
  • Hvordan føles det å være utestengt?
  • Er det riktig å være åpen overfor det fremmede, eller er det ikke det? Kan man si at det noe bra med å være skeptisk mot det som er annerledes, eller ikke?

Verdier og samfunn

«Ung i 2014»: Hvordan er det egentlig å være ung i Norge – 200 år etter at vi fikk vår grunnlov? Vis episoder fra dokumentarserien på nrk.skole (se Ressurser) som tar for seg temaene: inkludering, trygghet, åpenhet, kjærlighet og rettferdighet. Kjenner elevene seg igjen i det som blir sagt, eller er ungdom annerledes i 2018?

Be elevene skrive ned verdier som er viktige for dem på post-it lapper. Lag grupper, og få elevene til å lage «lappekart» på veggen i fellesskap. Få hver gruppe til å samtale seg frem mot en grafisk/visuell fremstilling som viser hvilke verdier de tenker er viktigst, og hvilke som er mindre viktige. Gjør oppmerksom på at de etterpå må forklare til de andre og begrunne sine valg.

  • Hva er en verdi?
  • Hva tenker dere er viktige verdier i det norske samfunn i dag?
  • Hva er viktige verdier for ungdom? For deg? Begrunn hvorfor.
  • Hva er det som påvirker hva du synes er viktige verdier?
  • Noen hevder at innvandring kan true «de norske verdiene». Hva synes dere om det synspunktet? Er det noen verdier som er spesifikt “norske” og viktige å bevare? I så fall hvilke? Gir det mening å kalle noen verdier for “norske”?
  • Kan det å møte andres verdier styrke, eller true, våre egne?
  • På hvilken måte tror dere det er annerledes å være ung i dag enn for 10 år siden, 50 år siden eller for 100 år siden? Er det noe som er bedre? Noe som er verre? Noe som er likt? Tror dere verdiene våre vil forandre seg i framtiden?
  • Hva tenker dere er viktig for at det norske samfunn skal bli et godt samfunn framover?

Grublespørsmål

Mangfold

  • Hva betyr begrepet mangfold?
  • Hva er det motsatte av mangfold?
  • Finnes det egentlig et samfunn eller fellesskap uten mangfold?
  • Hva er det som eventuelt er bra med mangfold?
  • Er mangfold alltid positivt? Kan mangfold eventuelt være negativt?
  • Hvilke utfordringer kan mangfold by på?
  • Finnes det grenser for hvor mye mangfold som er bra i et samfunn? Eller overhodet ikke?
  • Hvorfor er det noen som synes for mye mangfold er en trussel?
  • Hva skal til for at vi skal leve godt sammen, selv om vi er ulike?
  • Kan vi lære oss å bli bedre på å takle mangfold?

Fellesskap

  • Finnes det noe som alle mennesker har til felles? Altså: Er det noe i oss som er likt, selv om mye er forskjellig?
  • Liker vi best det som er likt oss, eller det som er forskjellig fra oss (like barn leker best eller motsetninger tiltrekker hverandre)? Hvorfor?
  • Er det bra alltid å søke mot dem som er lik oss selv, det vil si å gjøre det som er lettest, eller kan man vinne noe på å velge det som er vanskelig?
  • Hva er fellesskap, og hva er det som skaper fellesskap mellom mennesker?
  • Må fellesskap nødvendigvis bygges på likhet, eller kan det være andre ting som binder oss sammen?
  • Fører mangfold til mindre fellesskapsfølelse, eller kan man skape fellesskap i mangfoldet?
  • Hvordan kan man bygge gode fellesskap?
  • Er det viktig å føle fellesskap med andre? Hvorfor, hvorfor ikke?
  • Kan det være noe negativt med fellesskap? (Eventuelt at det ekskluderer andre?)

Verdier

  • Hva er viktige verdier for deg? (Hva tenker du er viktig her i livet?)
  • Hvor får vi normene og verdiene våre fra?
  • Hvordan kan vi begrunne at en verdi er bedre enn en annen?
  • Er det å dyrke mangfold det samme som å si at alle verdier er like bra (verdirelativisme)?
  • Er det rom for å fremme viktige verdier i et samfunn som dyrker mangfold? I så fall hvordan?
  • Hva må til for at et samfunn basert på mangfold ikke skal bli normløst?
  • Ta stilling til påstanden: Mangfold er bra, så lenge det passer med våre (vestlige) verdier! Er du enig, eller uenig? Hvordan ville du eventuelt formulert det annerledes?
FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker, lektor og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber nå som seniorrådgiver i Dembra ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Har bred erfaring og utdanning i filosofi som metode i skolen både fra Norge og England. Ingun har vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis gjennom mange år og har hatt en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT