For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Håp

SÅ LENGE MENNESKET har håp, er intet helt forferdelig, skriver Tove Ditlevsen. Heldigvis er håpets kraft stor, og tendensen til ikke å gi opp selv i den svarteste situasjon synes å være ganske robust hos mennesket.

For i håpet er vi frelst.

Paulus brev til romerne: 8, 24

Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

Jan-Erik Vold

Jesus og Muhammed viste at den åndsmakten som heter håp er sterkere enn både atommakt og lykkepiller.

Per Fugelli

Bibelsteder om håp …

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
Rom 8,24.

Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1. Kor 13,13

Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.
2. Kor 3,12

Håp er å strekke seg mot muligheter

Ut fra et kristent perspektiv er håp knyttet til løfter om forløsning og frelse fra Gud. I den kristne forståelsen henger håp sammen med troen på at vi kan få hjelp og styrke fra en høyere makt, samt  belønning og forløsning fra smerte i en fremtidig tilværelse. Håp får altså for kristne en spesifikk trosbetydning, det knyttes til Bibelens løfter om at guddommelig hjelp gis til den som tror. Samtidig er håp en av de kristne trosdyder, det er noe en som kristen skal forsøke å dyrke frem.

Håp behøver imidlertid ikke å ha noe med religiøs tro å gjøre. Det er et menneskelig fenomen som overskrider trosmessige skillelinjer. Håp er det som kan holde oss oppe når vi møter vanskeligheter og opplever skuffelser og nederlag. Det er troen på at ting kan bli bedre, glimtet av et lys i tunellen. Er da håp en følelse, eller er det en innstilling i livet? Kan håp kanskje være flere ulike ting?

Filosofen Søren Kierkegaard skriver at “håpet er å forvente det godes mulighet”. Det handler om å se mulighetene for at noe godt kan skje og ha tiltro til livet. Kierkegaard skiller videre mellom om ulike former for håp, vi kan snakke om generelt håp – som dreier seg om å ha tillit til andre eller en grunnleggende tiltro til livet, og spesifikt håp – som knytter seg til spesifikke interesser eller ønsker vi har. I begge tilfeller kan tilstanden av håp være det som gir oss fremdrift og livslyst, men kanskje er det første aller mest essensielt for vår mentale balanse og evne til å finne en grunnleggende glede og tilfredshet her i livet.

Fenomenet håp kan knyttes til det filosofen Jean-Paul Sartre kaller menneskets intensjonale bevissthet. I sin tankeverden er mennesket «forut for seg selv», vi kan forestille oss mulige og ønskelige scenarioer i framtiden. Vi velger og handler ut fra noen grunnleggende prosjekter – eller visjoner, verdier eller drømmer som vi ønsker å realisere, mener Sartre. Slike prosjekter er vi ikke alltid så bevisste på, men de utgjør en grunnleggende drivkraft i livet vårt.

En slik drivkraft gjør at mennesket kan overskride sin nåværende situasjon, det kan «transcendere faktisiteten», slik det heter i Sartres språkdrakt. Vår bevissthet er ikke bare bundet av det som er, den menneskelige eksistens er alltid en spenning mellom det virkelige og det mulige. Vi strekker oss mot «det mulige», det vi håper på, som spiren som strekker seg mot lyset.

Håpet sies slik å være god medisin. Det gjør at vi strever videre og kommer oss på beina når vi snubler. Hvor ille situasjonen enn kan være, finner de fleste som regel et halmstrå av håp som får oss til å holde ut og søke framover – gjennom kriser, tunge stunder og ulykker. «Livstrua bryt gjennom tele og tvang», slik det sies i den gamle norske sangen av Einar Skjæråsen. Evnen til å finne tro på noe bedre er sterk og knytter seg til selvoppholdelsesdriften.

Men hva er det da som gjør at vi klarer å finne et slikt håp? Og hvorfor er det noen som mister det? Hvordan kan man beholde håpet i en verden der krig og miljøkatastrofer gir oss stadige påminnelser om at livet er skjørt, og der hverdagen stadig byr på skuffelser?

Aktiviteter

Tolk bibelstedene

Les skriftstedene fra Bibelen over og forsøk å tolke innhold og budskap sammen med elevene. La dette være utgangspunktet for en samtale om hva håp kan bety – både for kristne og for andre med ulike livssyn.

  • Hva betyr ordet håp for dere?
  • Er det slik at håp er veldig viktig i livet? I så fall hvorfor?
  • Hva tror dere menes med at man blir frelst i håpet? Hvordan er håp knyttet til forestillingen om frelse i kristendommen? Kan man på en måte bli “reddet” av håp på andre måter også?
  • Er dere enig med Bibelen i at kjærligheten er viktigere enn tro og håp? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Er tro og håp noe helt forskjellig, eller handler det om noe av det samme? Hva er i så fall likheten/ forskjellen mellom disse fenomenene?
  • Hva betyr det å være frimodig? Hva kan menes med at man kan «gå fram med frimodighet» hvis man har håp?

Sokratisk dialog: Hva er håp?

Be elevene fortelle kort om en gang de følte seg håpefulle. Ta utgangspunkt i elevenes fortellinger og snakk sammen om hva håp er, og hvordan det virker på oss. Bruk evt. grublespørsmålene under eller poenger fra introteksten over, og få fram hvordan håp kan arte seg på ulike måter. Bruk gjerne elevenes fortellinger og andre eksempler gjennom hele samtalen. (Se mer om hvordan du kan gjennomføre en sokratisk dialog under “Metode”.)

Du kan også be elevene gjøre litt research og finne eksempler på hvordan håp skildres i litteratur, sang eller film. Flett gjerne eksemplene inn i samtalen.

Håp under krig og katastrofe: Heartbeat (a song for Syria)

  • Er det mulig å finne håp under så vanskelige omstendigheter som krig og naturkatastrofer? I så fall hvordan?
  • Hva kan gjøre at man får håp, eventuelt mister håp?
  • Er håp noe som kan skapes? Kan man gjøre dette alene, eller sammen med andre?
  • Er det noe vi kan gjøre for å gi andre håp?
  • Har medmenneskelighet noe med håp å gjøre? Hva betyr egentlig medmenneskelighet?

Sang: Hope in front of me

Hør sangen og reflekter sammen over budskapet.

  • På hvilken måte kan håp virke styrkende?
  • Trenger man å tro på Gud for å få styrke til å håpe på noe?
  • Noen håper på evig liv. Ville det være ønskelig å ha evig liv, synes du?
  • Kan man få håp helt alene? Hvor kommer håpet fra?
  • Er håp utelukkende positivt, eller kan det noe negativt? Går det an å håpe for mye?
  • Kan det være problematisk å håpe på noe, hvis det er for urealistisk?
  • Kan håp arte seg som en slags virkelighetsflukt? Og er dette noe positivt eller noe negativt?
  • Hva håper du på?

Sang/animasjon: «Blackbird» (John Lennon/The Beatles)

Hør sangen Blackbird og se animasjonsfilmen laget til Beatles’ turné «Ticket to Ride (bruk eventuelt sangen/teksten uten video)» .

  • Hva får sangen dere til å tenke på? Få elevene til å forsøke å tolke symbolikken/metaforene i sangen fritt og komme med sine assosiasjoner.
  • Hva kan linjen – «take your broken wings and learn to fly» bety?
  • Finnes det håp for den som har kommet skjevt ut i livet?
  • Hva skal til for at man kan få et godt liv selv om man har opplevd vonde ting?
  • Hvor mye er det mulig å forandre seg? Er det alltid mulig å snu noe dårlig til noe godt, hvis man bare vil?
  • Hvordan kan man få håp slik at man får kraft til å reise seg om en snubler?
  • Sangen “Blackbird” er opprinnelig skrevet som en kommentar til borgerrettsbevegelsen i USA og kampen mot rasisme og for like rettigheter. Hvordan kan støtte fra andre, eller følelsen av å tilhøre noe større enn seg selv – et fellesskap – være med på å gi håp?

Øvelse: Fire hjørner

Hva håper dere mest på? Be elevene komme med noen eksempler (eventuelt lag noen forslag selv, f.eks. god helse, romantisk kjærlighet, å finne en god jobb eller å tjene masse penger?) og lag en fire hjørner-øvelse. Skriv hvert alternativ på en plakat og heng opp i fire hjørner. Be elevene velge det hjørnet som er det de håper mest på og gå dit, deretter må alle forsøke å begrunne valget sitt – først til de rundt seg og så noen i plenum. Hvorfor er akkurat dette noe de håper på? Hvorfor mener de det er viktigere enn noe annet? Det er lov å bytte hjørne når en hører andres begrunnelse! Ha deretter en samtale om hva håp vil si i livet.

  • Er det viktig for livslykken å ha håp? I så fall hvorfor?
  • Hjelper det å tenke mye på hva man håper på? Blir man lykkeligere av det, eller motsatt?
  • Er håp noe som skaper handling? Eller kan det virker motsatt?
  • Hvordan kan du forsøke å få til det du håper på?

Sang: Dederre «Håp»

Bruk sangen «Håp» av Dederre som utgangspunkt for samtale.

  • I sangen sies det at hjertet kan leges med tre bokstaver: H, Å, P. Hvordan tolker dere dette, og er dere enige?
  • Hvor kommer det håpet fra som gjør at vi kan komme oss over smertefulle hendelser, sorg og tap? Hva er det som kan gjøre oss håpefulle?
  • Teksten sier: «Jeg trenger ikke Gud, bare min egen styrke». Er dere enige eller ikke enige utsagnet?
  • Kan det være situasjoner der det er veldig vanskelig å finne sin egen styrke? Kan man finne styrke bare i seg selv? Hvor kan man eventuelt hente styrke?

Sang: Vinceton Feat: Obama Hope (Official music video)

  • Hva kan gi oss håp i hverdagen?
  • Er håp en følelse, en innstilling eller kan det være flere ulike ting?
  • Er det viktig å spre håp? I så fall hvordan?
  • Hvordan kan man beholde håpet i en verden der det skjer mye vondt?
  • Hvem kan gi oss håp? Politikerne? Legene? Hjelpearbeiderne? Frihetsforkjemperne? Hverdagsheltene? Andre? Eller ingen? Eventuelt bare oss selv?
  • Hva kan vi gjøre hvis vi føler at vi mister håpet?

Grublespørsmål

  • Hva er håp? Er det en følelse, en innstilling, eller kan det være flere ulike ting?
  • Kan vi leve uten håp?
  • Er det noen forskjell på håp og drømmer, eller er dette det samme?
  • Kan man håpe for mye på noe?
  • Er håp det samme som optimisme?
  • Hva er det motsatte av håp?
  • Kan man gi andre mennesker håp?
  • For Karl Marx var det kristne håpet å betrakte som «opium for folket». Han mente at håpet om belønning i himmelen gjør mennesker sløve og ute av stand til å arbeide for å forbedre samfunnet.. Hva tenker dere om dette?
FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker, lektor og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber nå som seniorrådgiver i Dembra ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Har bred erfaring og utdanning i filosofi som metode i skolen både fra Norge og England. Ingun har vært tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis gjennom mange år og har hatt en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT