For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Idoler og forbilder

UNGDOMSKULTUREN HOLDER SEG MED mediaskapte idoler, typisk popstjerner, filmhelter og fotballspillere. Ved å beundre og se opp til disse gudelignende skikkelsene får ungdommene ikke bare tilfredsstilt sitt urmenneskelige behov for å hengi seg til noe større enn dem selv, men får også sendt tydelige signaler til omverdenen om hvem de ønsker å være og hvilken gjeng eller sosial klikk de ønsker å bli assosiert med. Idoldyrkelsen fyller dermed funksjoner både på individ- og gruppenivå.

Dagens idol skyver gårsdagens helt ut av tankene våre i påvente av morgendagens etterfølger.

Washington Irving

Gjennom dyrkelsen av idolet gir ungdommene sitt sårbare indre en ytre, omvendt skikkelse: Idolet er gjerne overmenneskelig sterkt, usårbart og uovervinnelig. Og så identifiserer de seg med dette speilbildet av sin egen usikkerhet og oppnår dermed større trygghet enn de hadde. Men betingelsen for at denne mekanismen skal fungere, er en ukritisk og nesegrus beundring av idolet. Dette er i lengden uholdbart, noe de fleste innser etter en tid som for eksempel «Beliebers» (tilhengere av popidolet Justin Bieber). Etterhvert melder det seg kritiske spørsmål, og disse er ikke forenlige med fortsatt dyrkelse.

Annerledes med forbildet. Dette er en person ungdommen kan sammenligne seg med, en de kan se opp til, ikke som en «gud», men som en inspirator, læremester og oppdrager. Forbildet er en primus inter pares (fremst blant likemenn) og kan være en jevnaldrende venn like gjerne som en lærer, forelder eller fritidsleder. Disse forbildene levendegjør menneskelige kvaliteter som det er mulig for ungdommen å modellere sitt liv etter – kvaliteter som det å være kul, det å ha humor, verbal slagferdighet, generøsitet, utholdenhet eller bestemte kunnskaper og ferdigheter.

Forbildene er ikke ute etter å innta sin plass på pidestallen for så å bli beundret. Forbildene ber ikke om å bli forbilder. De vil heller hjelpe den andre til å stå på egne ben, til å se med egne øyne, tenke selv og finne frem til sine egne spørsmål. Skulle forbildet merke at dyrkelsen og idoliseringen tar overhånd, strekker det ikke hals i forfengelig stolthet, men er klok nok til å trekke seg tilbake for å gi den andre anledning til å fylle sitt liv med sitt eget innhold. Det hadde i alle fall vært forbilledlig.

Aktiviteter

Idoler

Gi ungdommene i oppgave å ta med seg bilder av sine egne idoler. Eller finn frem til bilder av mennesker som du tenker kan være idoler. Vis frem bildene og gjennomfør en samtale med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Er alle enige i at dette er idoler?
  • Er noen idoler bedre enn andre?
  • Har alle idolene noe til felles?
  • Har de noe til felles med «vanlige» mennesker?

Forbilder

Alle forteller om ett av sine forbilder. Undersøk deretter likheter og forskjeller mellom forbildene som ble nevnt. For eksempel:

  • Var de unge og/eller gamle?
  • Menn og/eller kvinner?
  • Var de i arbeid eller utdannelse – eller ingen av delene?
  • Er det mulig å finne noen fellesnevnere?

Grublespørsmål

Idoler

  • Er det et «urmenneskelig» behov å gi seg hen til noe som er større enn en selv? Hvorfor? Hva betyr det at noe er «større enn en selv»?
  • Hvorfor er det så mange ungdommer som dyrker idoler? Forteller det oss noe om ungdom?
  • Er det mulig for en ungdom å ha et idol som er yngre enn en selv? Er det mulig for en voksen?
  • Idolene hadde vært fattigere (økonomisk) uten tilhengere, men hadde livet vært fattigere uten idoler?
  • Kan idoldyrkelse forsvares rasjonelt, eller handler det utelukkende om følelser? Hva kunne vært et argument for idoldyrkelse?
  • Er berømmelse en betingelse for idolstatus?

Forbilder

  • Hva vil det si å være «fremst blant likemenn»? Hvordan kan man være «fremst» og fremdeles en «likemann»?
  • Er det visse egenskaper som er typiske for forbilder? Er det menneskelige egenskaper et forbilde ikke kan ha?
  • Hvordan kan man hjelpe andre til å bli selvstendige? Skaper ikke hjelp bare mer avhengighet?
  • Er det bra å beundre et annet menneske, men usunt å dyrke det? Hva er forskjellen?
FORFATTER:
Øyvind Olsholt

Magister i filosofi fra Universitetet i Oslo hvor han arbeidet med eksistensfilosofi. I 2000 etablerte han selskapet Barne- og ungdomsfilosofene (www.buf.no) og har siden vært tilknyttet barnehager, skoler og andre institusjoner på prosjektbasis.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT