For å få mest mulig ut av aktivitetene og spørsmålene på Filosofiiskolen.no, bør du gjøre deg kjent med filosofisk samtalemetode.
Close Gå til Metode

Mot

Mot er en av de klassiske greske dyder og en egenskap mange beundrer. Uten mot ville lite nytenkning eller forandring finne sted; det skal mot til å bryte med normer, vanetenkning og andres forventninger. Man trenger også mot for å tørre å være seg selv, stå imot gruppepress eller stå opp for det som er rett. Men hva skal til for å kunne være modig? Kan alle bli modige, hvis de bare vil?

“Mot er ikke fravær av frykt, men evnen til å gå videre selv om du er redd”, heter det seg. Mot er altså ikke nødvendigvis en naturgitt egenskap, det kan også være et valg. I Journal of positive psychology (1, 2018) defineres mot som en viljesakt, – en intensjonell handling som foretas på tross av frykt eller personlig risiko, med den hensikt å oppnå noe godt eller ønskverdig.

Mot behøver dermed ikke å forstås som impulsiv eller automatisk handlekraft, men like gjerne som en gjennomtenkt og besluttsom vilje til å gjøre det rette eller gode, basert på en persons dypeste overbevisning og verdier.

De litterære eller historiske heltene er ofte mennesker med stort mot. Enten de kjemper mot drager, redder sin bror i nød eller står opp for det rette, heltene tør å handle på tross av risiko. De tør ta spranget ut i det ukjente eller farlige uten å vite utfallet av spranget. Noe er viktigere enn å redde seg selv.

Men hvordan finne en slik menneskelig styrke? Og er det å vise mot og handlekraft alltid bra? Hvor går grensen mellom det å være modig og det å være dumdristig? De menneskelige dilemmaene er mange, og man kan neppe finne noen oppskrift for handling i alle livets situasjoner. I Platons dialog Laches viser Sokrates at hvordan dyden mot skal forstås ikke er noe enkelt spørsmål. Sokrates spør hærføreren Laches om han vet hva mot er, og Laches svarer at mot, det er å bli på sin post når fienden angriper. Da spør Sokrates om den som blir på sin post viser mot selv om han ikke vet at det er farlig. Nei, svarer Laches, da er han dum, den modige er en klok person som blir på sin post selv om det er farlig. Men, spør Sokrates så, er det virkelig klokt å bli på sin post selv om det eneste man oppnår er å bli drept? Gjennom sin utforskende spørrekunst viser Sokrates at det som kan synes som opplagte svar, kanskje ikke er så opplagt. Heller ikke når det gjelder mot kan man unnslippe paradoksene og dilemmaene.

I dydsetikken, som i Aristoteles’ “Den Nikomakiske etikk”, etterstrebes “den gylne middelvei”. Det handler om å finne balansen mellom to ytterpunkter i utøvelsen av dydene, altså, hverken å overdrive eller “underdrive”. Når det gjelder dyden mot, kan man si at mot er det gylne balansepunkt mellom feighet og dumdristighet. Når man forsøker å leve ut dydene, må praktisk klokskap (phronesis) til: Hver enkelt må finne balansen i den aktuelle situasjon.

Det å oppøve mot kan sies å være essensielt for livsmestring. Mot gir kraft til å sprenge egne grenser og utvide egen verden, det gir mulighet til å kunne gå egne veier og realisere verdier og drømmer. Samtidig gjør det kanskje mennesket til et bedre medmenneske og en bedre medborger? At folk tør å handle, bidra og hjelpe i situasjoner som krever at man går utover sin egen komfortsone, kan sies å være en forutsetning for å skape et godt samfunn eller fellesskap.

Å kunne tenke kritisk og selvstendig krever også mot. Det er lettere å gi etter for konformiteten og gi seg hen til vanetenkning. I skriftet “Hva er opplysning?” fra 1784 kommer filosofen Immanuel Kant med sin kjente oppfordring: “Ha mot til å benytte deg av din egen forstand!”. Å tenke selv og stille kritiske spørsmål fordrer både personlig og sosialt mot. Ofte må du sette til side det grunnleggende behovet for å bli likt og tørre å tre ut av det som kan være en klam enighet.

Mot kan altså sies å handle om dannelse – eller selvdannelse. Det handler om myndiggjøring (empowerment), det å oppøve den menneskelige evnen til å tenke og handle selvstendig og rett. Hos de greske tenkerne i Antikken var et sentralt spørsmål: Hva slags menneske vil jeg være? Slik tenkt blir mot et karaktertrekk som må villes og utvikles.

Å utvikle mot kommer ikke uten feiltrinn og tabber, og kanskje er noe av det viktigste også å ha mot til å erkjenne sin egen feighet? Like fullt, som Astrid Lindgren sier det gjennom Jonatan i Brødrene Løvehjerte:  “Det er ting som må gjøres, selv om de er farlige, for ellers er jeg ikke et menneske, men bare en liten lort.”

Livet krymper eller utvider seg i forhold til vårt eget mot

Anaïs Nin

Å våge er å miste fotfestet en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv.

Søren Kierkegaard

Jeg måtte MÅTTE prøve å være litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.

Astrid Lindgren

Aktiviteter

Modige forbilder

Be elevene finne egne, historiske eller litterære eksempler på mennesker som har vist stort mot. Eller, ta utgangspunkt i kjente forbilder, som Gandhi, Nelson Mandela, Malala eller andre mer lokale eksempler. Utforsk situasjonen personen har vært oppe i og hvorfor dere tenker at denne personen er modig. Hvilken risiko tar personen, og hvorfor? Hva tror dere motiverer eller gir styrke til å vise mot?

  • Er mot noe som kommer av seg selv, eller er det noe man må jobbe for og øve seg på?
  • Kan alle være modige i gitte situasjoner, slik som de modige forbildene, eller tror dere det er noe spesielt med modige mennesker?
  • Er mot noe bra, eller kan det også være noe dårlig?
  • Hvordan finne balansen mellom å være trygg og å være modig?
  • Hvilke saker er det verdt å ofre sin egen trygghet for å kjempe for?
  • Hva kan motivere eller hjelpe deg til å være modig?

Hva vil det si å være modig?

Vis bildeserien Balansekunst. Elevene kan formulere egne filosofiske spørsmål med inspirasjon fra bildene. Ta utgangspunkt i et eller flere av elevenes spørsmål, eller i spørsmålet over “Hva vil det si å være modig?”

  • Er det bra å ta sjanser i livet?
  • Noen mennesker sier at de oppsøker risiko, «lever farlig», for å kjenne at de lever. Kan følelsen av fare eller risiko endre vår opplevelse av livet?
  • Hva legger dere i uttrykket Yolo (you only live once)? Mange ser ut til å bruke dette uttrykket som en slags unnskyldning til å handle risikofylt og kanskje uklokt, Er dere enig i det, og i så fall hvorfor? Er det andre måter å forstå uttrykket på?
  • Hvor stor risiko bør man utsette seg for? Er det noen grunner til ikke å oppsøke risiko?
  • Hvor går grensen mellom mot og dumdristighet?
  • Ifølge filosofen Aristoteles er målet å finne «den gyldne middelvei». Forklar elevene hva det ligger i dette uttrykket. Synes dere dette er et godt livsprinsipp? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan man finne den gylne middelvei når det gjelder mot?
  • Finnes det noe det er verdt å risikere livet for?

Rollespill om mot

Be elever tenke ut et rollespill som viser en situasjon der en eller flere personer blir utfordret på sitt mot. Lag et lite script og fordel karakterer. Tenk dere at situasjonen kan få ulike utfall ut fra hvilken handling hovedpersonen(e) velger. Spill deretter ut situasjonen(e) foran klassen. Klassen kan foreslå ulike handlingsalternativer, som deretter spilles ut. Hva blir utfallet for de berørte parter?

  • Hva synes dere ville være det modige å gjøre i denne situasjonen? Hva ville være feigt?
  • Er det at karakterene i rollespillet viser mot avgjørende for konsekvensene for de berørte partene? I så fall hvordan?
  • Er det slik at denne situasjonen gir personen en “handlingsplikt”? Burde man vise mot, eller er det helt opp til hver enkelt å avgjøre hvordan det er riktig å oppføre seg?
  • Hva påvirker hovedpersonenes evne til å vise mot i denne situasjonen? Er det noe de selv eller andre kan gjøre for å klare å være modige?
  • Hvordan vil dere definere mot?
  • Er det alltid bra å være modig?

 

Grublespørsmål

Hva vil det si å være modig?

Hva påvirker vår evne til å være modige?

Hva er forskjellen på å være modig og å være dumdristig?

Hva vil det egentlig si å være feig?

Kan man alltid velge om man vil være modig eller feig?

I dydsetikken hos Aristoteles og andre greske tenkere var et sentralt spørsmål: Hva slags menneske vil jeg være? Hvilke egenskaper ønsker dere å oppøve hos dere selv?

FORFATTER:
Ingun Steen Andersen

Filosofisk praktiker og master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Jobber som rådgiver ved Dembra, HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo. Har bakgrunn som lektor, har jobbet ni år i ungdomsskolen og driver i tillegg egen filosofisk praksis. Tilknyttet Human-Etisk Forbund på prosjektbasis og gjennom en rekke oppdrag som samtaleleder og kursleder for filosofikonfirmasjon.

TIPS EN KOLLEGA
SKRIV UT